Kringsollfonna fotografert i juli 2014. Fonna er 400 meter bred og 100 meter lang. Fra dette bildet ble tatt og fram til oktober i fjor, smeltet fonna ned med over fire meter.
Kringsollfonna fotografert i juli 2014. Fonna er 400 meter bred og 100 meter lang. Fra dette bildet ble tatt og fram til oktober i fjor, smeltet fonna ned med over fire meter.

Fryktet oppdalsbreer ville forsvinne i sommer:

Isbreer smelter bort

Nesten alle breene i Norge forsvinner før år 2100, men kaldt og nedbørsrikt vær har hindret at to breer i Oppdalsfjella forsvant allerede i sommer.

VG skriver i dag at 90 prosent av alle norske breer kan være borte innen år 2100. Kun de som ligger høyest til fjells vil bli igjen.

I vinter skrev OPP at forskere fryktet at både Storbreen på Dovrefjell og Kringsollfonna i østfjella kunne forsvinne med en ny het sommer.

Men fonnene i oppdalsfjella har ihvertfall berget sommeren, ifølge Tord Bretten i Statens Naturoppsyn.

– Jeg var på Storbreen i går og den var kjempestor. Også Kringsollfonna har vokst i år, sier Bretten til OPP. Den breen er synlig fra E6 nord for Oppdal.

Bretten og andre fjellvandrere har gjort mange funn av gamle redskaper og fangsminner når breene har smeltet. I fjor førte rekordvarmen til ekstrem nedsmelting av gammel is. Ny snø holder ikke like godt, og Storbreen har ifølge forsker Martin Callanan ikke vært mindre på 4500 år.

– Sommeren i år er som i 2012, mye snø har gitt større breer. Fjorårets sommer var katastrofal for breene, sier Bretten.

Nedsmeltingen betyr både et stort tap for klimaforskning, for fangstfunn og norsk turistindustri. Flere av breene er store attraksjoner, som Briksdalsbreen.

Også for dyrelivet er breene viktig. Villreinen bruker fonnene for å kjøle seg ned og slippe unna insektplagene. Slik kan en nedsmelting av breene på Dovrefjell få alvorlige følger for den unike villreinstammen.

– I år har breene hatt store fonner, og har fått ferskt beite etterhvert som snøen har smeltet utover sommeren, forteller Bretten.

En undersøkelse av 2300 breer over hele verden, viser at breene i gjennomsnitt blir mellom en halv og halvannen meter tynnere hvert år. Dette er to til tre ganger mer enn den gjennomsnittlige nedsmeltingen på 1900-tallet, ifølge Michael Zemp,direktør for World Glacier Monitoring Service i Sveits.

– Vi gjør tilsvarende erfaringer på norske breer, sier Atle Nesje til VG. Han har fulgt flere norske isbreer tett og fra årtusenskiftet startet en rask tilbakegang for mange breer. Breene i Midt-Norge er de som faktisk har smeltet minst, men også disse har gått tilbake fire prosent på 30 år.
Selv om det tidvis kommer snørike vintre, som gir midlertidig økning i breene, er trenden vedvarende tilbakegang.

Førsteamanuensis Geir Vatne ved Geografisk institutt fortalte til OPP i vinter at flere breer minket med flere meter i fjor sommer.

– Det har gått mye fortere enn vi har forutsett, men det kan også gå motsatt vei. I 2012 kom det mye snø og da la breene på seg, og selv på slutten av sommeren lå det igjen fire meter av snøen som hadde kommet det året. Får vi slike vintre framover vil breene vokse. Men generelt har vi de siste årene avdekket stadig eldre is, og snart er vi nede på berggrunnen, sa Vatne til OPP.

Norge har vært breløst før.  For 7500 år siden og 1500 år framover,  var Norge uten isbreer.
Vennligst Logg inn for å kommentere