Refser admininstrativ og politisk ledelse etter skolekutt:

Uttalte og levde verdier

Nedbygging av grendene kan kun forstås med bakgrunn i verdier og politiske prioriteringer fra politisk og administrativ ledelse, skriver Børge Dahle. Torsdag behandler kommunestyret i Rennebu kravet om lovlighetskontroll etter skolenedleggelsene.

Noen stiller seg tvilende til at en skole er viktig for økt bosetting i grenda. Både administrativ og politisk ledelse var, under skolestrukturdebatten i Rennebu, ivrig å vise til at det fantes grendesamfunn som hadde greid seg godt også etter en skolenedleggelse. Det var engasjementet til folket i grenda som ville være avgjørende, var deres forståelse.

Torsdag skal kommunestyret i Rennebu behandle kravet om lovlighetskontroll av nedleggelsesvedtaket 10. januar.

Min erfaring tilsier at de har rett i at noen grender kan greie seg ”godt” etter en skolenedleggelse. Men min erfaring, med bakgrunn fra bygdeutviklingsprosesser, tilsier at kommuneledelsens engasjement for å opprettholde disse grendene er vel så avgjørende.

Min familie flyttet til grenda Havdal fordi vi fikk kjøpe et vakkert gardstun, det var fine muligheter for friluftsliv og det var en grendeskole med høg kvalitet og en dyktig ledelse. Vi var heldige og våre to barn fikk fullføre sin barneskole før den ble nedlagt. Men – med skolen forsvant også den sosiale møteplass for oss som var innflyttere. Skolen hadde vi ”eierskap” til, fordi det var våre barns skole. For oss som innflyttere oppleves grendehus og misjonshus vanskelig å få ”eierskap” til. I veggene sitter en historie med familierøtter gjennom mange generasjoner.

Når politisk og administrativ ledelse understreker at de vil engasjere seg også for grendene, så kan det være vanskelig å se hva grunnlaget for uttalelsene er.

Troverdighet oppnås når uttalte verdier blir synliggjort i levde verdier gjennom konkrete handlinger. Derfor skal Ola Lånke, i sin ordførerperiode, ha ros for sitt engasjement for å etablere butikk på Nerskogen.

Ordfører Øye uttaler i Opp den 2. februar, ”Jeg føler Rennebu har vært med og stått opp for grendene. Nå har vi blant annet møter om skiløyper på Nerskogen”. Ordføreren avslører med denne uttalelsen en manglende forståelse for hva som er tiltak rettet mot bolyst i grender eller rettet mot næringsutvikling for hele kommunen. Skiløyper på Nerskogen er først og fremst et tiltak for å øke attraktiviteten for reiselivsutvikling i kommunen. Det vil øke skatteinngangen til glede for hele kommunen.

Rennebumartnan er et arrangement for hele bygda, og grendene stiller opp. Til glede for hele kommunen er også Barnas Naturverden, men en ser lite engasjement fra kommunen og fra folket i Berkåkgrenda. Engasjementet fra kommunen for ”Pilegrimssenter” på Voll var også lunkent. Engasjementet økte betraktelig når Berkåk kom som et alternativ for pilegrimssatsing, selv om dette av faglige grunner ikke har noen begrunnelse. Jeg kan nevne flere eksempler, men poenget er at nå må politisk og administrativ ledelse ta dette på alvor. Nedbygging av grendene kan kun forstås med bakgrunn i verdier og politiske prioriteringer fra ledelsen.

I Opdalingen 1.februar stiller Jan Perry Lund spørsmål om Berkåk fyller sin rolle som senter for kommunen. Er servicetilbudet i vårt kommunesenter av en slik kvalitet at det motiverer for tilflytting?

Langt verre vil konsekvensene kunne bli for tilflytting etter særdeles dårlige resultater på den nasjonale skoleevalueringen for Rennebu ungdomsskole og Berkåk skole. Skolekvalitet er viktig i alle henseende, også for valg av bosted.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen konkludere i kronikken ”Vi har klasseskille i Skole-Norge” i Aftenposten 6. februar, med at mer av ressursene må brukes ”slik at kommuner og skoler selv kan drive skoleutvikling”. Det påpekes også at de svakeste skoleresultatene er i distriktene. ”Vi kan ikke sitte stille og se på at elever ikke får den skolegangen de skal ha”, sier Isaksen.

Spørsmålet er om kommuneledelse og skoleledelse i distriktene har kompetanse til å bygge opp og stabilisere skolekvalitet på et akseptabelt nivå. Oppdal har greid det. Voll skole har greid det, resultatene var godt over landsgjennomsnittet, men er vedtatt nedlagt.

En kommunesammenslåing har først og fremst vært argumentert ut i fra økonomiske betraktninger, men kanskje vel så viktig er vurderinger i forhold til økt kompetanse.

0 Comments
Inline Feedbacks
Vis alle kommentarer