Denne hytta i Grønnlia ved Skarvatnet ble jevnet med jorden av snøskredet.

Denne hytta i Grønnlia ved Skarvatnet ble jevnet med jorden av snøskredet. Foto: Morgan Frelsøy

Kommuneadvokatens utredning

Frikjenner kommunen

Oppdal kommune har ikke opptrådt uaktsomt i forbindelse med utbyggingen av Grønlia hyttefelt på Skaret der en fritidsbolig ble knust til pinneved av et snøskred, mener kommuneadvokaten.

15. januar gikk skredet som knuste hytta til Erik Kartevoll og Ingrid Sæther på Skaret til pinneved. Hytta ble bygd i 1994, utvidet med anneks tre år senere og påbygd i 2006, alt etter en reguleringsplan som kommunen vedtok i 1991.

Kommunen ba umiddelbart kommuneadvokaten om å utrede kommunens generelle ansvar i plansaker og byggesaker, og vurdere ansvarsspørsmålet i forhold til hytta som ble tatt, og ei ny hytte under oppføring. Den ligger også i skredrenna og byggetillatelsen ble gitt i fjor høst.

«Det er en omfattende utredning generelt, og spesielt i Grønlia, der kommuneadvokaten konkluderer med at kommunen ikke har opptrådt uaktsomt. Her legges til grunn planbehandlinger og utbygging fra 1991 og fram til i dag», skriver rådmannens saksbehandler, utviklingsleder Jan Kåre Husa, i innstillingen til fredagens ekstraordinære bygningsrådsmøte.

Det er advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig som har gjennomført utredningen for kommunen.

Advokaten viser til akuttutredningen fra Norges geotekniske institutt (NGI) der det blir anbefalt at det utarbeides en ny, detaljert skredfaresonering av utsatte områder, og at mulighet og behov for permanente sikringstiltak vurderes.

«Det er kommuneadvokatens vurdering at NGIs ekspertanbefaling følges. Det tilrås derfor at det snarest rekvireres en slik ny detaljert skredvurdering», heter det i rådmannens innstilling.

NGI har gjennomført to skredkartlegninger i området, i 2006 og 2009. Etter den første analysen, som ble bestilt av grunneieren som ønsket fortetting i området, ble seks av åtte tomter fjernet nettopp på grunn av skredfaren.

Skredekspert Kjetil Brattlien laget den gangen en illustrasjon som viste at ti hytter i feltet ville bli tatt ved et tusenårsskred. Brattlien bygget blant annet på en kartlegging NGI gjorde for Statens naturskadefond på slutten av 1980-tallet som viste at området var skredfarlig.

Tre år senere kom den nye utredningen som også påpekte skredfare øst for Skarvatnet. Kommunen ba deretter om en presisering fra NGI om det kunne bygges videre på ferdigregulerte tomter i området, og fikk en friskmelding til svar.

Både ordfører og administrasjon har overfor OPP vært svært kritisk til NGIs arbeid. Det skyldes nettopp at NGI først påpekte skredfare i Grønlia for deretter å friskmelde området for videre utbygging. Advokaten mener likevel at instituttet kan engasjeres på nytt:

«Tatt i betraktning at de siste byggetillatelsene er basert på at NGI i mars 2010 ‘friskmeldte’ allerede godkjente tomter i det rasrammede området, kan det stilles spørsmål ved om det er hensiktsmessig å engasjere NGI på nytt. Samtidig må det kunne legges til grunn at NGI åpenbart har den nødvendige kompetansen og allerede kjenner området godt», heter det i utredningen.

Advokaten mener valg av leverandør er opp til kommunen, men «kommuneadvokaten vil ut fra ovenstående ikke fraråde å velge NGI. Ved å velge NGI vil kommunen også ha en direkte foranledning til å be om en nærmere redegjørelse for den skredfaglige vurderingen foretatt i e-post av 10.3.2010.»

Advokatene råder kommunen til å avvente ny skredrapport før det blir tatt stilling til gjenoppbygging av hytta som ble tatt og videre bygging på tomta bak der en ny hytte var under oppføring. Rådmannen foreslår at arbeidet med en ny detaljert skredvurdering i området øst for Skarvatnet igangsettes.

Her er rådmannens tilråding i sin helhet:

Bygningsrådet tar framlagt betenkning fra adv.firma Simonsen Vogt Wiig, datert 07.02.2018, til etterretning. Bygningsrådet ber rådmannen igangsette arbeid med å utarbeide ny detaljert skredvurdering i området øst for Skarvatnet ved engasjement av kompetent. Det økonomiske tapet er først og fremst et forsikringsanliggende.

Bygningsrådet ber rådmannen vurdere om en slik skredvurdering kan finansieres ved bruk av disposisjonsfond, alternativt kan finansiering avklares gjennom budsjettregulering.

Legg inn kommentar
Legg inn kommentar
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mest delt siste 7 dager

Mest kommentert