revy13

LILLEBRORS VISE: Ann Kristin Rokkones og Åse Tilset sang om lillebrors komplekser.

revy1

HUS I HAUOM: Ståle Grødal og Mary Rønning sang den første låta «De fæ no-vel tå hus i hauom»

revy2

PLAGIAT: Vebjørn Moen stilte det betimelige spørsmålet om det var plagiat eller originalt.

revy3

Å, HER OM DAGEN: Willy Olsen fikk gestalte flere revyviser, og gjorde det på beste vis.

revy 4

DATA OG EROTIKK: Eva Øie sang om hun som slet med at mannen valgte feil mus.

revy 5

VÆR-STEV: Per Volden tok for seg oppdalingen som ikke vil «klåggå, det kjem da vel alltids godværsdåggå». Men nei. Stevet denne kvelden ble et dikt. Det er fra 1998, Per Volden har selv skrevet det, og tidligere framført det sammen med Gjermund Strand.

revy4

SMINKEKLINERI: Ståle Grødal sang en av skjemtvisene denne kvelden.

revy9

BAKMANNEN: Tore Viken har samlet 261 revyviser i to bøker, sammen med Ingeborg Donali.

revy14

OPDAL: Vebjørn Moen sang en låt om destinasjonen Oppdal som er like gyldig i 2018 som da den ble skrevet i 1947.

revy13

LILLEBRORS VISE: Ann Kristin Rokkones og Åse Tilset sang om lillebrors komplekser.

revy11

FORANDRING FRYDER: Øyvind Dørum og Erlend Skarsheim sang til melodien No matter what opprinnelig skrevet av Andrew Lloyd Webber.

revy15

REVYREDAKTØR: Inge Godtland var både redaktør i Opdalingen og tekstforfatter på Opp-rens, Rennebu og Oppdal teaterlag som hadde to revyer. Han mente han hadde godt tilfang av gode historier i jobben som journalist.

revy10

STØTT OG LJØS OG FUKTIG: Inga Snøve sang om oppdalssommeren- og oppdalsmannen, av Astrid Volden.

revy8

FINT ØYEBLIKK: Inge Lauritzen intervjuer Tore Viken foran publikum.

revy7

KONSULENTEN: Tore Viken sier han er blitt mest konsulent etterhvert. Når han tar frem trekkspillet nå, så «læt itj det likæns», lenger.

revy16

BRØDPRISEN: Inga Snøve og Trond Hegdal sang om priskrigen fra den gang Oppdal hadde 13 butikker. Nå er det sju, og krigen er vel like stor.

revy17

ELEKTROVISE: Hvem passer bedre til å synge om elektrisitet enn Bjørn Størvold, fra Oppdal Everk.

revy18

E HAR ET MÅL: Anne Skorem og Ingar Asla sang revyvisa fra 1998.

revy19

KVOTEPOLITIKK: Mary Rønning sang «Avlatshandel» av Roar Håker. Svært treffende fra Drivdalen teaterlag.

revy20

UTEN MANUS: Gjermund Strand var en av de få som var så trygg på teksten at han sang den kompliserte sangen politisk revyvise fra 2016 uten.

rev19

RING EN VENN: Per Volden benyttet seg av et hjelpemiddel da han fikk Knut Sneve til å hjelpe seg med å svare på et spørsmål fra Lauritzen. Snart hadde de to Virrvasserne stjålet showet.

revy21

BØGDASLARVA GÅR: Arne Inge Stenløkk sang Inge Godtlands låt fra 1983.

revy22

TOK SISTE LÅT: Inge Lauritzen sang de første versene av Sett sånn fra Svarthaugtoppen.

revy23

ALLE PÅ: Puljevis kom de andre artistene opp og sang med Inge Lauritzen.

Hedret revyviser, artister og tekstforfattere :

Åpnet skattkista på gløtt

Det strømmet gode melodier fra scenen på Kulturhuset lørdag da revyviser i Oppdal fikk sin renessanse.

Tore Viken og Ingeborg Donali samlet 261 revyviser i to bøker, En Jerusalems forstyrrelse fra 2008 og Luftslott oppå Luftslott fra 2010. Lørdag hentet kulturhussjef Inge Lauritzen og Oppdal kulturhus inn en mengde sangere og musikere til å framføre 20 av disse, og nær 250 besøkende tok imot tilbudet med åpne armer.

Lauritzen innrømte under åpningen at det hadde vært vanskelig å plukke ut låter.

– Noen av dere vil kanskje tenke at vi har valgt feil låter, men da kan det tenkes at vi kan ha en ny revyvise-kveld om et år eller to, sa han.

Revyvisene er en del av folkefortellingene, sa Lauritzen.

– Visen i seg selv er en historie, og samtidig er den en del av en større historie, og kan settes i sammenhenger det kan være vanskelig å forstå mange år etterpå, sa han.

Det var ikke noe problem for de utvalgte låtene denne kvelden. Til og med en sang om destinasjonsutviklingen av Oppdal fra 1947, sunget av Vebjørn Moen, er like aktuell i dag.

«Hotella må forstørrast, så gjestan fe ei seng, for fire hoinder soverom forslæ da ingin teng» sier teksten, og senere kommer det:

«Opdal ska få stadion, og en p te. Skøyteban og flystasjon, vet dåkk det. Oss ska få tennisbaner, håndballplass og badstubad med mer, og plaskedam, det bli ei skam. » Og så videre.

Oppdal har hatt mange treffsikre tekstforfattere, og det har vært stor interesse for å drive på med revy. Lauritzen intervjuet tekstforfatteren Inge Godtland, som drev med revy på 80-tallet, samtidig som han var redaktør i Opdalingen.

– Som avismann snoket man til seg godt revystoff, avslørte han. Han skrev «Bøgdaslarva går», som ble framført som nest siste låt denne kvelden.

Det skal nevnes at til å spille alle disse låtene var det et særdeles bra band på scenen, bestående av Sverre Stenløkk, Gjermund Strand, Knut Sneve og Bjørgunn Alice Tønnesland.

Per Volden, som har drevet med revy på 90 og 2000-tallet, fikk også fortelle litt om hva som skal til for å lykkes.

– Da må jeg bruke det gode oppdalsuttrykket «timing», sa Volden, til publikums fornøyelse.

Haukråksrevyens suksess forklarte han med noen viktige elementer.

– Vi kom til rett tid, vi hadde pågangsmot, og vi var en stor gjeng med folk. Vi var flinke til å sette ting i system, for det må man, og så skjønte vi raskt at det var viktig å ha en tydelig leder.

Volden tok fram et sitat han syntes var viktig, fra mangeårig bassist i Oppdal spelemannslag, tidligere rektor, Trygve Holthe Iversen.

– Han hadde noen kloke ord, sa Volden, og siterte: «Verden er full av solister, men alle trenger komp». Med det mente han at revy er mye mer enn de som står på scenen; det er lysfolk, lydfolk, kjøkkenpersonale og mange mange andre. De må også føle at de er en del av alt.

De utvalgte revyvisene denne kvelden spente over et vidt tema, og det er vanskelig å finne en rød tråd som binder låtene sammen. Heldigvis kan man nær si; for det ville betydd at ting ikke blir bedre.

Men kvinnefrigjøringen fikk bukt med en del kvinneundertrykkelse, og kampen mot kommunalt elektrisitetsverk tok da slutt den også, på 1930-tallet. Selv om den var tøff mens det stod på.

– Ordføreren stemte mot kommunalt elektrisitetsverk først, da ble han omtalt som «Mørkets fyrste», etterpå, da han stemte for, ble han omtalt som «Lysets far».

Inge Lauritzen gjorde en solid jobb med å binde sammen de 20 låtene og fortelle om den stolte revyhistorien. Publikum denne kvelden fikk lære mye om både visene og forfatterne bak dem, og det er imponerende hvor skriveføre folk er og har vært.

Da kvelden nærmet seg slutten, var det Lauritzen selv som gikk opp og sang den siste revylåten.

På «Sett sånn fra Svarthaugtoppen» fra Mælesvollan søng og spællmannslag kom etterhvert alle sangerne opp og ble med, og publikum kvitterte med stående applaus.

Se video under:

Legg inn kommentar
Legg inn kommentar
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mest delt siste 7 dager

Mest kommentert