Foto: Morgan Frelsøy, arkiv

Avviser at Høyesterettsdom får konsekvenser for reguleringsplan:

Skal sikre skiløype med tvang

Kommunen vil innlede forhandlinger med grunneierne - men varsler samtidig ekspropriasjon for å sikre skiløypa på Gjevilvassveien.

Kommunen må rykke et steg tilbake for å løse striden rundt skiløypa i Gjevilvassdalen. Det skjer etter at Høyesterett ga fem grunneiere medhold og erklærte vedtaket i veilaget Gjevilvassveien SA i 2016, om å stenge veien for brøyting, for ugyldig.

Overfor kommunestyret foreslår rådmannen å gå til forhandlinger  med grunneierne for å få til en minnelig avtale om skiløypa på Gjevilvassveien. Dette for å gjennomføre reguleringsplanen som kommunestyret har vedtatt for å sikre skiløypa.

Samtidig vil rådmannen varsle grunneierne at det blir ekspropriasjon om  forhandlingene ikke fører fram med alle grunneierne.

Spillet rundt den omstridte skiløypa i Gjevilvassdalen endret seg etter at Høyesterett i en enstemmig dom erklærte stengevedtaket i veilaget Gjevilvassveien SA for ugyldig, et vedtak som har sikret skiløypa de to siste vintrene.

Privatrettslig i Høyesterett

De fem grunneierne som gikk til sak for å oppheve vedtaket, og vant i Høyesterett, ønsker å brøyte veien som de gjorde vinteren 2015/2016. Politikerne vedtok i desember 2016 en reguleringsplan for skiløypa på veien, men utsatte gjennomføringen av planen da saken kom endte i Høyesterett. Dersom veilaget vant, kunne kommunen slippe å gjennomføre ekspropriasjonen.

Nå har kommunen bedt kommuneadvokaten om råd etter dommen i Høyesterett – og det et klart og tydelig råd.:

Striden i Høyesterett var av rent privatrettslig karakter mellom et veilag og fem grunneiere, og berører «derfor ikke på noe punkt av betydning de vurderingene av offentligrettslig art som ligger til grunn for reguleringsplanen av 22.06.2016», skriver advokaten.

Han konkluderer derfor med at dommen ikke har noen konsekvenser for reguleringsplanen og spørsmålet om ekspropriasjon.

«Tidligere begrunnelse for å gjennomføre reguleringsplanen med ekspropriasjon står fast, men hele prosessen med ekspropriasjon må starte på nytt», fastslår advokaten.

Kommunen utsatte å sende ut skjønnsbegjæring for gjennomføring av ekspropriasjon innen ettårs-fristen som gikk ut 14. desember i fjor. Politikerne ville avvente Høyesterett – og nå velger rådmannen å lytte på advokatens råd, starte på nytt og innlede forhandlinger med grunneierne for å få på plass en minnelig avtale.

Minnelig løsning

Rådmannen understreker at det bør dokumenteres at det er forsøkt å finne en minnelig løsning med den enkelte grunneier. Dette for å «kartlegge mulighetene for å oppnå minnelige løsninger, enten som avtaler om rett til å anlegge skiløype, eller tiltredelsesavtaler kombinert med avtaleskjønn».

Det kan forhandles på flere måter, mener rådmannen og peker på at det ikke uvanlig kombinasjon er å innkalle til et informasjonsmøte med samtlige berørte samtidig som det sendes ut avtaleforslag.

«Det er naturlig at det i samme skriv gis forhåndsvarsel om ekspropriasjon med frist for uttalelse slik oreigningsloven foreskriver. », skriver rådmannen.

Resultatet av de minnelige forhandlinger vil rådmannen legge frem for kommunestyret i en egen sak i løpet av høsten.

Grunneierne som fikk medhold i Høyesterett har advart mot bruk av tvang, og har uttalt at det vil bli dyrt for kommunen å sikre seg løyperett.

Rådmannen bekrefter at prosessen vil koste:

«Det er på det rene at en ekspropriasjonsprosess vil ha store prosessuelle kostnader. Også i minnelige forhandlinger kan det være grunnlag for at kommunen må akseptere kostnader til juridisk bistand», heter det i rådmannens vurdering. Det er ikke nærmere vurdert hvor store kostnader det kan være snakk om, men kommunestyret må neste uke ta stilling til om de aksepterer forslaget om å sørge for inndekning i budsjettreguleringen.

Spørsmålet er om flertallet i kommunestyret følger rådmannens råd for å sikre skiløype på Gjevilvassveien.

Da reguleringsplanen ble vedtatt i 2016, ble vedtaket påklaget av 24 grunneiere, blant dem de fem som fikk Høyesteretts medhold i vinterbruk av veien.

Med 15 mot 10 stemmer vedtok kommunestyret å stå fast på reguleringsplanen, og avvise klagene, og vedtaket ble senere stadfestet av Fylkesmannen.

Kommunestyret skal behandle saken torsdag 21. juni.

 

 

 

 

Kommentarer (8)

  1. Aud Marie Bøe For 2 måneder siden

    Kun tenkt me å sjå kor my peng kommun ha bruka på ta styret her🤔 Årlig bruk. Penga som kun ha værre brukt på sykehjem, e... Vis mer Kun tenkt me å sjå kor my peng kommun ha bruka på ta styret her🤔 Årlig bruk. Penga som kun ha værre brukt på sykehjem, eldre og demente. For d æ no vektiast for rådmann i andre saka kor penga ska fordeles.

  2. Sigmund Fostad For 2 måneder siden

    Kommunens sammenblanding av forvaltningsmyndighet og private tvister i Gjevilvassdalen. I innledningen til K-sak 18/59 ... Vis mer Kommunens sammenblanding av forvaltningsmyndighet og private tvister i Gjevilvassdalen. I innledningen til K-sak 18/59 sier rådmannen bl.a.: ”I denne saken er det viktig å tydeliggjøre at det er et klart skille mellom Oppdal kommune som forvaltningsmyndighet og de privatrettslige tvister som har pågått i Gjevilvassdalen mellom veglaget og bruksberettigede.” Denne erkjennelsen kommer lovlig sent. Etter at rådmannen gjentatte ganger har fristet kommunestyret til å følge ham ved å velge side i den uenighet om bruken av vegen som har vært stridens kjerne. Først brukte rådmannen, som grunneier, og i høyeste grad privatrettslig, kommunale midler til ”kjøpe” tilhengere blant grunneierne for sitt syn. Bl. a. ble det lovet (og brukt) kommunale midler til å prosedere mot de grunneierne som hevdet sine soleklare rettigheter. Deres rettigheter er nå uttrykkelig stadfestet av Høyesterett. Dernest tilskyndet rådmannen veglaget til å benytte det flertall han hadde medvirket til å etablere som særdeles aktiv grunneier i veglaget, til å fortsette den urettmessige tvisten. Saksgangen viser at rådmannen satte sin lit til at striden skulle bli avgjort i hans favør. Rådmannens ”utsettelsforslag” med hensyn til ekspropriasjonen, i desember 2017, viser hans sterke antagele om at Høyesteretts avgjørelse som skulle markere ”seieren” for ”skøyteløypa” til Gjevilvasshytta, var innen rekkevidde. Det er patetisk når rådmannen nå maner til at det er viktig å ikke blande rollene. Han ble sterkt advart da han satset på den aktive rollen som grunneier, for å oppnå sine ensidige ønskemål. Uten omtanke for konsekvensene. Å bruke kommunale midler og innsats for å engasjere seg så sterkt og ubetinget på en side i en slik konflikt, var et klart brudd med all kommunal tradisjon. Skadefølgen er uoverskuelig. Ved nærmere gjennomsyn av saken, er det lett å oppdage at rådmannen bevisst har tråkket ettertrykkelig i salaten. Tillitskrisen han har sørget for, er så omfattende at det antagelig ikke lar seg utbedre så lenge han sitter i rådmannsstolen. Men skadefølgen for kommunen er både dypere og mere langvarig, etter som kommunen som forvaltnigsorgan har mistet grunnleggende tillit på grunn av den handlemåte kommunestyrets flertall har latt seg friste til. Skal det skje en normalisering som viser at kommunen har en likeartet og nøytral respekt for rettighetene til alle borgerne i kommunen, må kommunestyret beklage sin kraftige, ensidige støtte til en gruppe som til overmål manglet rettsgrunnlag for sin opptreden overfor rettighetshaverne. En kan bare håpe at forholdet til de som med god grunn har mistet tilliten til kommuneforvaltningen, kan bedres ved større lærevillighet i kommuneforvaltningen, samt konkludent, skikkelig adferd i framtida. Det kan være nyttig med et lite tilbakeblikk for å få med seg årsakene til at det kunne bære så utrivelig galt av sted: Til å begynne med var det kommunestyrets klare hensikt å finne en løsning ut av striden om skiløype i Gjevilvassvegen. Derfor ble det også besluttet å fremme forslag om regulering av en skiløype utenfor vegen. I ettertid kan en se at rådmannen allerede da hadde gjort seg opp den mening at løypa skulle gå på vegen, ikke ved siden av. Hvordan skulle han få det til? I sitt forslag til løype ved siden av vegen sørget han for å putte inn en betingelse som ingen i kommunestyret la særlig brett på, men den skulle vise seg å være et avgjørende poeng for den eskalering av striden som vi har sett i ettertid. Rådmannen foreslo nemlig som betingelse for en løype ved siden av vegen, at den hadde samme standard som vegen som grunnlag for tråkking av skiløype. Da dette ikke så ut til å være tistrekkelig skremsel mot godkjenning av en løype utenfor vegen, fikk rådmannen et problem som han løste på følgende måte: I planforslaget ba rådmannen Plankontoret lage en illustrasjon av hvordan denne løypa ville føre til naturinngrep. Og det gjorde Plankontoret, og som rådmannen antok, gikk fylkesmannens Miljøvernavdeling øyeblikkelig mot en løsning på grunn av Plankontorets megetsigende illustrasjon av inngrepssoner i terrenget på mer en 20 meters bredde. Miljøvernavdelingen ble gjort spesielt oppmerksom på denne ”katastrofale” virkningen av løypa, og ”vurderingsresultatet” ble som forventet. Rådmannen kunne bare beklage at planen måtte forkastes. Hverken rådmannen eller noen av hans presumtivt kyndige medhjelpere mælte ett ord om at det vitterlig var mulig med gode tekniske løsninger som ville gi forsvarlige inngrepssoner, uten noen nevneverdig utskjemming av naturen i de korte partiene dette gjaldt. Men på tross av de bebudete innsigelsene, godtok faktisk både fylkeskommunen og fylkesmannen planen med en løypebredde på 5-6 meter! Fylkemannens samtykke ble ifølge opplysninger, gitt i et møte der bl.a. ordføreren og kommunale tjenestemenn var til stede. Ved framleggingen av saken for kommunestyret ble bare Miljøvernavdelingens avvisning presentert som fylkemannens nei til planforslaget. Til slutt hadde rådmannen avviklet alle alternative muligheter formelt. Og som krone på verket fikk rådmannen kommunestyrets flertall til vedta at det ikke fantes noe terreng for skiløype i Gjevilvassdalen, utenom vegen! Resten er kjent katastrofe. 14.06.18 SFo

  3. Marianne Dolpen For 2 måneder siden

    Trist å se hvor feil man bruker tiden og ressursene sine i Oppdal kommune. Se fremover, bygg ny løypetrase og respekter ... Vis mer Trist å se hvor feil man bruker tiden og ressursene sine i Oppdal kommune. Se fremover, bygg ny løypetrase og respekter dommen fra Høyesterett.

  4. Bernt-Olav Simonsen For 2 måneder siden

    I kommentarene er det flere forhold som er uriktig. Slik Oppdal kommune har vedtatt reguleringsplan så er det jo ikke sn... Vis mer I kommentarene er det flere forhold som er uriktig. Slik Oppdal kommune har vedtatt reguleringsplan så er det jo ikke snakk om et halv års tid at vegen skal være stengt for grunneiere. Planen åpner for tilrettelegging for skiløype fra 1. desember og til 20. april som ytre ramme, det er 4,5 måneder. I realiteten jfr. de siste 10-15 vintrene, så dreier det seg om fra ca. jultider til medio april at det har vært skiløyper innover Gjevillvassdalen, det er under 4 måneder. I tillegg åpner reguleringsplan for at kommunen kan gi dispensasjon fra disse bestemmelsene. Slik jeg ser det bør kommunen vurdere en mindre endring av planen som ytterlige presiserer og imøtekommer de få grunneierne som vil brøyte vegen, det kan skje ved at perioden med skiløyper presiseres til å gjelde fra 20. desember og ut mars måned, med når påsken faller i april så skal det være skiløype til og med 2. påskedag.

  5. Ellen Torske For 2 måneder siden

    Syns det er utrolig at grunneierne kan miste retten til å bruke sin egen vei i generasjoner framover. Det er mange som m... Vis mer Syns det er utrolig at grunneierne kan miste retten til å bruke sin egen vei i generasjoner framover. Det er mange som mener det samme som meg, men det er ikke populært å si det. Det bør arbeides for å legge løype parallelt med veien mener nå jeg.

  6. oddvar magne skjørstadmo For 2 måneder siden

    Jeg googlet for å finne definisjonen av "ekspropriasjon". I punkt 1. står det; sitat" Ekspropriasjon betyr at noen om nø... Vis mer Jeg googlet for å finne definisjonen av "ekspropriasjon". I punkt 1. står det; sitat" Ekspropriasjon betyr at noen om nødvendig med tvang, blir fratatt eiendom eller rettigheter, mot erstatning. Det vanligste er ekspropriasjon av fast eiendom, f.eks til offentlige formål, men også private kan. Dette er et inngrep i den private eiendomsretten, som er gitt vern i Grunnlovens paragraf 105, og fastslår at det skal gis full erstatning ved ekspropriasjon". sitat slutt. Kommunen vil da med andre ord ekspropriere snøen som ligger på Gjevilvassvegen, et halvt år, for å bruke til skiløype. Og grunneierne som eier veien under snøen, og som har dom fra Høyesterett for å kunne brøyte, blir fratatt den retten. Spørsmålet vil vel da bli, om dommen i Høyesterett står sterkere enn en eventuell avgjørelse i kommunen. Hvis Kommunen eksproprierer, vil vel det også bli et spørsmål om hvor mye erstatning Kommunen må betale for det vinterhalvåret det er skiløype der, til eierne av veien.

  7. Bernt-Olav Simonsen For 2 måneder siden

    Har ikke denne mannen vært rådmann? Det må vel i tilfelle vært det største misstaket i kommunens historie ut fra den lov... Vis mer Har ikke denne mannen vært rådmann? Det må vel i tilfelle vært det største misstaket i kommunens historie ut fra den lovforståelsen han her gir uttrykk for, den er enkelt sagt bort i natta!!!

  8. Sigmund Fostad For 2 måneder siden

    Ekspropriasjon av hva? Hva er det rådmannen egentlig har tenkt å ekspropriere på Gjevilvassvegene? Ut fra den regulering... Vis mer Ekspropriasjon av hva? Hva er det rådmannen egentlig har tenkt å ekspropriere på Gjevilvassvegene? Ut fra den reguleringsplanen rådmannen fikk kommunestyret til å vedta, virker det som rådmannen vil gå inn for å ekspropriere et forbud mot brøyting av vegene. Så han kan tråkke skiløype for å skøyte på. I tilfelle, har han laget en situasjon der Motorferdselslovens § 2 klart sier fra at løypa (altså vegen) blir utmark (veg som ikke er brøytet). Motorferdselsloven gir i praksis fri ferdsel for alle motorkjøretøyer, antagelig også brøytemaskin, for person- og godstransport i næringsmessig sammenheng i jordbruks- skogbruks-, og reindriftsnæring. Motorferdselsloven er en lov, gitt av Stortinget. Reguleringsplanen for Gjevilvassvegene er en forskrift av klart lokal karakter. Dersom det oppstår tvil/strid om hva som gjelder når det oppstår motstrid mellom to slike bestemmelser, er regelen, kort sagt, at lovens bestemmelse gjelder framfor forskriftsbestemmelsen. I dette tilfellet vil det bety at berettigede innenfor disse næringene til enhver tid kan kjøre fritt på skiløypetraseen med den type motorkjøretøy de har behov for. Rådmannen mener tydeligvis at han kan etablere et forbud mot annen trafikk enn skiløping (etter som det er gitt uttrykk for at kommunen kan gi dispensasjon til de som er snille). Men som sagt, reguleringsplanen er ikke tilstrekkelig hjemmel til å ta retten fra dem som har den hjemlet i Motorferdselslova. All fornuft tilsier at her er det valgt feil løsning og krig, i stedet for en varig, hyggelig og rimelig skiløype ved siden av vegen. 14/6 SFo

Legg inn kommentar

Kommentarer (8)

  1. Aud Marie Bøe For 2 måneder siden

    Kun tenkt me å sjå kor my peng kommun ha bruka på ta styret her🤔 Årlig bruk. Penga som kun ha værre brukt på sykehjem, e... Vis mer Kun tenkt me å sjå kor my peng kommun ha bruka på ta styret her🤔 Årlig bruk. Penga som kun ha værre brukt på sykehjem, eldre og demente. For d æ no vektiast for rådmann i andre saka kor penga ska fordeles.

  2. Sigmund Fostad For 2 måneder siden

    Kommunens sammenblanding av forvaltningsmyndighet og private tvister i Gjevilvassdalen. I innledningen til K-sak 18/59 ... Vis mer Kommunens sammenblanding av forvaltningsmyndighet og private tvister i Gjevilvassdalen. I innledningen til K-sak 18/59 sier rådmannen bl.a.: ”I denne saken er det viktig å tydeliggjøre at det er et klart skille mellom Oppdal kommune som forvaltningsmyndighet og de privatrettslige tvister som har pågått i Gjevilvassdalen mellom veglaget og bruksberettigede.” Denne erkjennelsen kommer lovlig sent. Etter at rådmannen gjentatte ganger har fristet kommunestyret til å følge ham ved å velge side i den uenighet om bruken av vegen som har vært stridens kjerne. Først brukte rådmannen, som grunneier, og i høyeste grad privatrettslig, kommunale midler til ”kjøpe” tilhengere blant grunneierne for sitt syn. Bl. a. ble det lovet (og brukt) kommunale midler til å prosedere mot de grunneierne som hevdet sine soleklare rettigheter. Deres rettigheter er nå uttrykkelig stadfestet av Høyesterett. Dernest tilskyndet rådmannen veglaget til å benytte det flertall han hadde medvirket til å etablere som særdeles aktiv grunneier i veglaget, til å fortsette den urettmessige tvisten. Saksgangen viser at rådmannen satte sin lit til at striden skulle bli avgjort i hans favør. Rådmannens ”utsettelsforslag” med hensyn til ekspropriasjonen, i desember 2017, viser hans sterke antagele om at Høyesteretts avgjørelse som skulle markere ”seieren” for ”skøyteløypa” til Gjevilvasshytta, var innen rekkevidde. Det er patetisk når rådmannen nå maner til at det er viktig å ikke blande rollene. Han ble sterkt advart da han satset på den aktive rollen som grunneier, for å oppnå sine ensidige ønskemål. Uten omtanke for konsekvensene. Å bruke kommunale midler og innsats for å engasjere seg så sterkt og ubetinget på en side i en slik konflikt, var et klart brudd med all kommunal tradisjon. Skadefølgen er uoverskuelig. Ved nærmere gjennomsyn av saken, er det lett å oppdage at rådmannen bevisst har tråkket ettertrykkelig i salaten. Tillitskrisen han har sørget for, er så omfattende at det antagelig ikke lar seg utbedre så lenge han sitter i rådmannsstolen. Men skadefølgen for kommunen er både dypere og mere langvarig, etter som kommunen som forvaltnigsorgan har mistet grunnleggende tillit på grunn av den handlemåte kommunestyrets flertall har latt seg friste til. Skal det skje en normalisering som viser at kommunen har en likeartet og nøytral respekt for rettighetene til alle borgerne i kommunen, må kommunestyret beklage sin kraftige, ensidige støtte til en gruppe som til overmål manglet rettsgrunnlag for sin opptreden overfor rettighetshaverne. En kan bare håpe at forholdet til de som med god grunn har mistet tilliten til kommuneforvaltningen, kan bedres ved større lærevillighet i kommuneforvaltningen, samt konkludent, skikkelig adferd i framtida. Det kan være nyttig med et lite tilbakeblikk for å få med seg årsakene til at det kunne bære så utrivelig galt av sted: Til å begynne med var det kommunestyrets klare hensikt å finne en løsning ut av striden om skiløype i Gjevilvassvegen. Derfor ble det også besluttet å fremme forslag om regulering av en skiløype utenfor vegen. I ettertid kan en se at rådmannen allerede da hadde gjort seg opp den mening at løypa skulle gå på vegen, ikke ved siden av. Hvordan skulle han få det til? I sitt forslag til løype ved siden av vegen sørget han for å putte inn en betingelse som ingen i kommunestyret la særlig brett på, men den skulle vise seg å være et avgjørende poeng for den eskalering av striden som vi har sett i ettertid. Rådmannen foreslo nemlig som betingelse for en løype ved siden av vegen, at den hadde samme standard som vegen som grunnlag for tråkking av skiløype. Da dette ikke så ut til å være tistrekkelig skremsel mot godkjenning av en løype utenfor vegen, fikk rådmannen et problem som han løste på følgende måte: I planforslaget ba rådmannen Plankontoret lage en illustrasjon av hvordan denne løypa ville føre til naturinngrep. Og det gjorde Plankontoret, og som rådmannen antok, gikk fylkesmannens Miljøvernavdeling øyeblikkelig mot en løsning på grunn av Plankontorets megetsigende illustrasjon av inngrepssoner i terrenget på mer en 20 meters bredde. Miljøvernavdelingen ble gjort spesielt oppmerksom på denne ”katastrofale” virkningen av løypa, og ”vurderingsresultatet” ble som forventet. Rådmannen kunne bare beklage at planen måtte forkastes. Hverken rådmannen eller noen av hans presumtivt kyndige medhjelpere mælte ett ord om at det vitterlig var mulig med gode tekniske løsninger som ville gi forsvarlige inngrepssoner, uten noen nevneverdig utskjemming av naturen i de korte partiene dette gjaldt. Men på tross av de bebudete innsigelsene, godtok faktisk både fylkeskommunen og fylkesmannen planen med en løypebredde på 5-6 meter! Fylkemannens samtykke ble ifølge opplysninger, gitt i et møte der bl.a. ordføreren og kommunale tjenestemenn var til stede. Ved framleggingen av saken for kommunestyret ble bare Miljøvernavdelingens avvisning presentert som fylkemannens nei til planforslaget. Til slutt hadde rådmannen avviklet alle alternative muligheter formelt. Og som krone på verket fikk rådmannen kommunestyrets flertall til vedta at det ikke fantes noe terreng for skiløype i Gjevilvassdalen, utenom vegen! Resten er kjent katastrofe. 14.06.18 SFo

  3. Marianne Dolpen For 2 måneder siden

    Trist å se hvor feil man bruker tiden og ressursene sine i Oppdal kommune. Se fremover, bygg ny løypetrase og respekter ... Vis mer Trist å se hvor feil man bruker tiden og ressursene sine i Oppdal kommune. Se fremover, bygg ny løypetrase og respekter dommen fra Høyesterett.

  4. Bernt-Olav Simonsen For 2 måneder siden

    I kommentarene er det flere forhold som er uriktig. Slik Oppdal kommune har vedtatt reguleringsplan så er det jo ikke sn... Vis mer I kommentarene er det flere forhold som er uriktig. Slik Oppdal kommune har vedtatt reguleringsplan så er det jo ikke snakk om et halv års tid at vegen skal være stengt for grunneiere. Planen åpner for tilrettelegging for skiløype fra 1. desember og til 20. april som ytre ramme, det er 4,5 måneder. I realiteten jfr. de siste 10-15 vintrene, så dreier det seg om fra ca. jultider til medio april at det har vært skiløyper innover Gjevillvassdalen, det er under 4 måneder. I tillegg åpner reguleringsplan for at kommunen kan gi dispensasjon fra disse bestemmelsene. Slik jeg ser det bør kommunen vurdere en mindre endring av planen som ytterlige presiserer og imøtekommer de få grunneierne som vil brøyte vegen, det kan skje ved at perioden med skiløyper presiseres til å gjelde fra 20. desember og ut mars måned, med når påsken faller i april så skal det være skiløype til og med 2. påskedag.

  5. Ellen Torske For 2 måneder siden

    Syns det er utrolig at grunneierne kan miste retten til å bruke sin egen vei i generasjoner framover. Det er mange som m... Vis mer Syns det er utrolig at grunneierne kan miste retten til å bruke sin egen vei i generasjoner framover. Det er mange som mener det samme som meg, men det er ikke populært å si det. Det bør arbeides for å legge løype parallelt med veien mener nå jeg.

  6. oddvar magne skjørstadmo For 2 måneder siden

    Jeg googlet for å finne definisjonen av "ekspropriasjon". I punkt 1. står det; sitat" Ekspropriasjon betyr at noen om nø... Vis mer Jeg googlet for å finne definisjonen av "ekspropriasjon". I punkt 1. står det; sitat" Ekspropriasjon betyr at noen om nødvendig med tvang, blir fratatt eiendom eller rettigheter, mot erstatning. Det vanligste er ekspropriasjon av fast eiendom, f.eks til offentlige formål, men også private kan. Dette er et inngrep i den private eiendomsretten, som er gitt vern i Grunnlovens paragraf 105, og fastslår at det skal gis full erstatning ved ekspropriasjon". sitat slutt. Kommunen vil da med andre ord ekspropriere snøen som ligger på Gjevilvassvegen, et halvt år, for å bruke til skiløype. Og grunneierne som eier veien under snøen, og som har dom fra Høyesterett for å kunne brøyte, blir fratatt den retten. Spørsmålet vil vel da bli, om dommen i Høyesterett står sterkere enn en eventuell avgjørelse i kommunen. Hvis Kommunen eksproprierer, vil vel det også bli et spørsmål om hvor mye erstatning Kommunen må betale for det vinterhalvåret det er skiløype der, til eierne av veien.

  7. Bernt-Olav Simonsen For 2 måneder siden

    Har ikke denne mannen vært rådmann? Det må vel i tilfelle vært det største misstaket i kommunens historie ut fra den lov... Vis mer Har ikke denne mannen vært rådmann? Det må vel i tilfelle vært det største misstaket i kommunens historie ut fra den lovforståelsen han her gir uttrykk for, den er enkelt sagt bort i natta!!!

  8. Sigmund Fostad For 2 måneder siden

    Ekspropriasjon av hva? Hva er det rådmannen egentlig har tenkt å ekspropriere på Gjevilvassvegene? Ut fra den regulering... Vis mer Ekspropriasjon av hva? Hva er det rådmannen egentlig har tenkt å ekspropriere på Gjevilvassvegene? Ut fra den reguleringsplanen rådmannen fikk kommunestyret til å vedta, virker det som rådmannen vil gå inn for å ekspropriere et forbud mot brøyting av vegene. Så han kan tråkke skiløype for å skøyte på. I tilfelle, har han laget en situasjon der Motorferdselslovens § 2 klart sier fra at løypa (altså vegen) blir utmark (veg som ikke er brøytet). Motorferdselsloven gir i praksis fri ferdsel for alle motorkjøretøyer, antagelig også brøytemaskin, for person- og godstransport i næringsmessig sammenheng i jordbruks- skogbruks-, og reindriftsnæring. Motorferdselsloven er en lov, gitt av Stortinget. Reguleringsplanen for Gjevilvassvegene er en forskrift av klart lokal karakter. Dersom det oppstår tvil/strid om hva som gjelder når det oppstår motstrid mellom to slike bestemmelser, er regelen, kort sagt, at lovens bestemmelse gjelder framfor forskriftsbestemmelsen. I dette tilfellet vil det bety at berettigede innenfor disse næringene til enhver tid kan kjøre fritt på skiløypetraseen med den type motorkjøretøy de har behov for. Rådmannen mener tydeligvis at han kan etablere et forbud mot annen trafikk enn skiløping (etter som det er gitt uttrykk for at kommunen kan gi dispensasjon til de som er snille). Men som sagt, reguleringsplanen er ikke tilstrekkelig hjemmel til å ta retten fra dem som har den hjemlet i Motorferdselslova. All fornuft tilsier at her er det valgt feil løsning og krig, i stedet for en varig, hyggelig og rimelig skiløype ved siden av vegen. 14/6 SFo

Legg inn kommentar
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mest delt siste 7 dager

Mest kommentert