Harald og Anne Brit Jære kom i juni over denne jervefamilien på fire uti Storlidalen. I Oppdalsfjellene skal det ikke forekomme jervyngling.

Harald og Anne Brit Jære kom i juni over denne jervefamilien på fire uti Storlidalen. I Oppdalsfjellene skal det ikke forekomme jervyngling. Foto: Harald Kristian Jære, arkiv

Departementet svarer på varaordførerens brev til statsråden:

– Må regne med tap av beitedyr

Klima- og miljødepartementet mener det er vanskelig å unngå konflikt mellom beitedyr og rovdyr, og varsler ingen spesielle tiltak i Oppdal.

Tapssituasjonen i landets største sauekommune fikk varaordfører Ingvill Dalseg til å skrive brev til klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i slutten av juli. I brevet til statsråden viser Dalseg til de høye tapstallene etter fjorårets beite, der 3 433 tekser og lam ikke kom ned fra beite. Kongeørn, gaupe og jerv er de største skadegjørerne.

Dalseg var bekymret for hva situasjonen blir etter årets beitesesong når det nå er dokumentert yngling av jerv i Oppdalsfjellene.

–  Jeg stiller meg spørsmål hvordan klima- og miljødepartementet arbeider for å sikre fremtidig gode forhold for saue- og tamrein næringen eksempelvis i Oppdal, samtidig med at bestanden av rovdyr skal balanseres og er dette i tråd med Stortingets rovdyrforlik? skrev Dalseg.

Nå kommer svaret, som ikke er fra statsråden, men fra embedsverket, undertegnet avdelingsdirektør Torbjørn Lange og seniorrådgiver Solveig Paulsen.

De uttrykker forståelse for at det er krevende for bønder når jerv og andre rovviltarter tar sau og lam i beiteprioriterte områder.

«Det er likevel noe vi må regne med så lenge vi har sau fritt på utmarksbeite og samtidig skal ha rovvilt i Norge. Til tross for at beredskapen for å gi fellingstillatelser og å bistå i fellingsarbeid er høy, er det fortsatt slik at rovvilt i noen tilfeller gjør stor skade», heter det i svaret.

Departementet mener det fins et godt system for å ivareta de som rammes, blant annet gjennom erstatningsordningene.

«Det viktigste virkemiddelet for å begrense konflikten mellom beitedyr og rovvilt er å ha en tydelig soneforvaltning, der man etablerer områder som prioriteres for rovvilt og områder som prioriteres for beitedyr. Det medfører at det er lav terskel for uttak av rovvilt i beiteprioriterte områder, mens det er høy terskel for uttak av rovvilt i rovviltprioriterte områder», heter det i svaret.

Varaordfører Ingvill Dalseg var i sin henvendelse kritisk til Miljødirektoratet som avviste å felle flere jerv i Oppdalsfjellene gjennom ekstraordinære uttak. Det har vært påvist to ynglinger i Oppdal og en i Trollheimen. Det skal ikke forekomme yngling av jerv i kommunene rundt Trollheimen, der beite er prioritert.

«Behovet for uttak blir vurdert ut fra skadepotensialet på beitedyr. Områder der sau og tamrein var særlig utsatt i 2017 ble prioritert ved uttak i vår. Det er per nå (Rovdata 2. august 2018) registrert 55 antatte eller dokumenterte ynglende jerv i Norge i 2018. Den endelige oversikten over antall registrerte ungekull for årets sesong kommer imidlertid fra Rovdata først 1. oktober. Vi går derfor ikke nærmere inn på årets bestandssituasjon før endelige tall foreligger», skriver Lange og Paulsen.

Her er svaret fra departementet i sin helhet:

Svar på åpent brev om rovdyrsituasjonen i Oppdal

Det vises til deres brev av 25. juli 2018 om rovdyrsituasjonen i Oppdal.

Den vedtatte todelte målsetningen om å ivareta både rovvilt og beitenæring kan vanskelig gjennomføres helt uten konflikt. Det er imidlertid bred enighet om at vi skal ha både rovvilt og beitedyr i Norge. Norge har forpliktet seg til å ta vare på rovviltartene etter naturmangfoldloven og internasjonale avtaler, som Bernkonvensjonen. Miljøforvaltningen legger ned et stort arbeid for å nå denne todelte målsetningen, og for å begrense konfliktene mellom rovvilt og beitedyr.

Vi har forståelse for at det er krevende for bønder når jerv og andre rovviltarter tar sau og lam i beiteprioriterte områder. Det er likevel noe vi må regne med så lenge vi har sau fritt på utmarksbeite og samtidig skal ha rovvilt i Norge. Til tross for at beredskapen for å gi fellingstillatelser og å bistå i fellingsarbeid er høy, er det fortsatt slik at rovvilt i noen tilfeller gjør stor skade. Derfor har vi et godt system for å ivareta de som rammes, blant annet med gode erstatningsordninger for å kompensere for tapene.

Det viktigste virkemiddelet for å begrense konflikten mellom beitedyr og rovvilt er å ha en tydelig soneforvaltning, der man etablerer områder som prioriteres for rovvilt og områder som prioriteres for beitedyr. Det medfører at det er lav terskel for uttak av rovvilt i beiteprioriterte områder, mens det er høy terskel for uttak av rovvilt i rovviltprioriterte områder. Dette følges opp på en god måte av både fylkesmannen og Miljødirektoratet. I tillegg bistår Statens naturoppsyn (SNO) med kunnskap, mannskap og hunder i fellingsarbeid ved behov.

Jerven er fredet, og klassifisert som sterkt truet på Norsk rødliste for arter. I noen tilfeller kan man likevel tillate felling for å hindre skade på sau og tamrein. Stortinget har bestemt at bestandsmålet skal være på 39 ungekull.

Ungekullene er fordelt på fem regioner med hver sin rovviltnemnd. I region 6 er det bestemt at det skal være 10 årlige ynglinger.

I år ble 40 jerver tatt ut ved lisensfelling. I tillegg gjennomførte Miljødirektoratet i vår ekstraordinære uttak av jerv i visse områder. Totalt ble 20 jerv felt. Det ble gjennomført tre hiuttak. Behovet for uttak blir vurdert ut fra skadepotensialet på beitedyr. Områder der sau og tamrein var særlig utsatt i 2017 ble prioritert ved uttak i vår. Det er per nå (Rovdata 2. august 2018) registrert 55 antatte eller dokumenterte ynglende jerv i Norge i 2018. Den endelige oversikten over antall registrerte ungekull for årets sesong kommer imidlertid fra Rovdata først 1. oktober. Vi går derfor ikke nærmere inn på årets bestandssituasjon før endelige tall foreligger.

Når det gjelder spørsmålet om hvordan departementet ser på utfordringene og løsningene for et godt og forsvarlig dyrehold med tanke på rovdyrbestandene i Norge framover, vil vi fremheve at det arbeides kontinuerlig for å nå overordnede mål og følge opp Stortingets vedtak. Takket være aktiv og målrettet innsats i samarbeid med beitenæringen er tap av sau til rovvilt blitt redusert med over 40 prosent de siste årene. Dette arbeidet vil vi videreføre. De tapene som gårdbrukere med dyr på beite får pga. rovvilt i norsk natur skal erstattes av staten. Staten bevilget i 2017 46,3 millioner kroner i erstatning for tapte sau og lam og ytterligere 76 millioner kroner til forebyggende og konfliktdempende tiltak som bl.a. gjerding, sanking og flytting av dyr.

Det er også gjort mye for å få til en videreutvikling når det gjelder uttak av rovvilt og økt kunnskap om rovviltbestandene i Norge, f.eks. prosjektene som nylig har blitt gjennomført for mer effektiv lisensfelling av jerv.

Vi vil avslutningsvis påpeke at størsteparten av beitedyrtapene i utmark hvert år skyldes andre årsaker enn rovvilt, som ulykker, trafikk, sykdom, giftige planter og rev. Det er imidlertid gode muligheter for å redusere tap av dyr på beite gjennom økt samarbeid, kunnskap og dialog på tvers av sektorene.

Med hilsen

Torbjørn Lange (e.f.) avdelingsdirektør

Solveig Paulsen seniorrådgiver

Kommentarer (3)

  1. Inge Bertil Bruseth For 2 måneder siden

    Konflikt beitedyr og Rovdyr har pågått å vil fortsette

  2. oddvar magne skjørstadmo For 2 måneder siden

    Vedkommende som har skrevet dette her, må no vel ha bodd altfor lenge sør for Sinsenkrysset!!!!

  3. Helga Riekeles For 2 måneder siden

    Tap av beitedyr, innebærer ofte store lidelser for de dyr dette gjelder..enten de beitende sårbare dyr er tapt for angre... Vis mer Tap av beitedyr, innebærer ofte store lidelser for de dyr dette gjelder..enten de beitende sårbare dyr er tapt for angrep av rovdyr, eller fra ulykker og sykdommer som rammer sau i vårt ulendte terreng. For det første: nu må antall sau i norsk husdyrhold kraftig reduseres. Det er ingen mening i at dyr skal ofres for å bli liggende på fryselagre og ende opp som hundefor. Sau skal ikke sette til verden tre til fire lam hver, hvor nesten halvparten dør. Sårbare sau skal vernes og passes på, slik lov om dyrevelferd tilsier. Ingen andre land behandler sine husdyr så lemfeldig som vi gjør i dette landet. DAGLIG TILSYN!!! må bli lovpålagt...+ gjeting fra mennesker eller gjeterhunder. Områder lagt ut for beite til husdyr er overalt i dette land unntatt den lille ulvesonen; 5% av norsk landjord, hvor ulv har forrett...men selv der er det sau på beite, hvor bønder klager over ulv....så dette: å ta ut rovdyr..snakk uten å sminke virkeligheten...man skyter, dreper, avliver og slakter dyr...og tar ut..feller trær. Det må bli slutt på at sauenæringen har fått overta vår felles natur, sauebønder får utbetalt kr.890.000.- for å ha sau på utmarksbeite...dette burde tilsi at der er penger til å verne dyrene, slik lov om dyrevern pålegger alle som eier dyr.. Vel halvparten av de som driver med sau har annet arbeid attåt...da MÅ tiltak iverksettes som vern av dyrene!!!! Mvh. Helga Riekeles, 1560 Larkollen

Legg inn kommentar

Kommentarer (3)

  1. Inge Bertil Bruseth For 2 måneder siden

    Konflikt beitedyr og Rovdyr har pågått å vil fortsette

  2. oddvar magne skjørstadmo For 2 måneder siden

    Vedkommende som har skrevet dette her, må no vel ha bodd altfor lenge sør for Sinsenkrysset!!!!

  3. Helga Riekeles For 2 måneder siden

    Tap av beitedyr, innebærer ofte store lidelser for de dyr dette gjelder..enten de beitende sårbare dyr er tapt for angre... Vis mer Tap av beitedyr, innebærer ofte store lidelser for de dyr dette gjelder..enten de beitende sårbare dyr er tapt for angrep av rovdyr, eller fra ulykker og sykdommer som rammer sau i vårt ulendte terreng. For det første: nu må antall sau i norsk husdyrhold kraftig reduseres. Det er ingen mening i at dyr skal ofres for å bli liggende på fryselagre og ende opp som hundefor. Sau skal ikke sette til verden tre til fire lam hver, hvor nesten halvparten dør. Sårbare sau skal vernes og passes på, slik lov om dyrevelferd tilsier. Ingen andre land behandler sine husdyr så lemfeldig som vi gjør i dette landet. DAGLIG TILSYN!!! må bli lovpålagt...+ gjeting fra mennesker eller gjeterhunder. Områder lagt ut for beite til husdyr er overalt i dette land unntatt den lille ulvesonen; 5% av norsk landjord, hvor ulv har forrett...men selv der er det sau på beite, hvor bønder klager over ulv....så dette: å ta ut rovdyr..snakk uten å sminke virkeligheten...man skyter, dreper, avliver og slakter dyr...og tar ut..feller trær. Det må bli slutt på at sauenæringen har fått overta vår felles natur, sauebønder får utbetalt kr.890.000.- for å ha sau på utmarksbeite...dette burde tilsi at der er penger til å verne dyrene, slik lov om dyrevern pålegger alle som eier dyr.. Vel halvparten av de som driver med sau har annet arbeid attåt...da MÅ tiltak iverksettes som vern av dyrene!!!! Mvh. Helga Riekeles, 1560 Larkollen

Legg inn kommentar
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mest delt siste 7 dager

Mest kommentert