Oppdal fjellfisk og fjellmat planlegger landets største oppdrettsanlegg for fjellørret i Oppdal. Anlegget vil bli plassert i Drivdalen. Bildet viser et innendørs settefiskanlegg for laks.

Oppdal fjellfisk og fjellmat planlegger landets største oppdrettsanlegg for fjellørret i Oppdal. Anlegget vil bli plassert i Drivdalen. Bildet viser et innendørs settefiskanlegg for laks.

Lover 40 arbeidsplasser - sikret mot flom og rømt fisk:

Her er oppdrettsduoens gigantplaner

Mål om 40 arbeidsplasser og produksjonslokaler på 18 mål - det viser reguleringsplanen for Oppdal Fjellmat og fjellfisk. Den avviser at det risiko for at ørret fra det planlagte oppdrettsanlegget kan rømme ut i lakseelva Driva.

Skjermbilde 2018-10-12 kl. 10.22.58

Produksjonsanlegget blir på hele 17 mål, mens slakteriet er på 1 mål.

Gründerne Olav Skjøtskift og Stein Kjartan Vik presenterte planene om et gigantisk oppdrettsanlegg for fjellørret i OPP 26. februar 2017. Nå får politikerne reguleringsplanen i fanget – og det er en storsatsing duoen lover:

Gjennom selskapet Oppdal Fjellmat & fjellfisk planlegger duoen Norges største oppdrettsanlegg for fjellørret med en årlig produksjon på 3250 tonn. Ifølge gründerne er målet å være i gang med produksjonen i 2021. Nå har de to kommet et steg videre med planene ved at reguleringsplanen for Oppdal Fjellmat og fjellfisk nå er oversendt kommunen for politisk behandling.

Anlegget krever en grunninvestering på rundt 300 mill kroner og gründerne jakter medinvestorer til anlegget som skal ha en årlig omsetning på 200-250 mill kroner. Gründerne har allerede presentert norsk fjellørret for amerikanske kjeder som gjerne vil ta imot fersk fjellørret fra Oppdal.

Anlegget vil med 40 arbeidsplasser bli verdifullt for Oppdal, og kunne tilby arbeid fra industriarbeidsplasser til stillinger som krever høyere utdannelse. Anlegget kan også bety økt bosetting på Driva, og dermed positive ringvirkninger for opprettholdelse av skole og barnehage i kretsen, heter det i planen som er utarbeidet av Plankontoret.

Planområdet ved Skoremsbrua på Driva er på hele 404 dekar. Planen legger beslag på fire dekar dyrkamark, matjorda skal flyttes og tas vare på. Anlegget blir liggende 20 meter fra elva Driva og det må anlegges både ny veg og turveg mellom anlegget og elva.

Totalt er det planlagt bygningsmasse på hele 18 mål, der den største bygningen blir smolt- og produksjonsanlegget for fjellørret, samt fôrtanker. Dette produksjonsbygget blir gigantisk, og er anslått til 17 mål (170×100 meter) og med en høyde på 15 meter. Selve slakteriet planlegges i et separat, mindre bygg som får maks høyde ni meter og et areal på rundt 1000 kvadratmeter.

Anlegget kommer til å bruke en halv million kubikkmeter med vann per år, og for å få god nok og stabil kvalitet blir dette pumpet opp fra grunnvannet og ikke fra elva Driva.

Grunnvannet holder 5 -6 grader, og må varmes opp til 14-16 grader for at befruktet rogn skal utvikles til yngel og videre til voksen fisk med slaktevekt på rundt 3,5 kg.

Anlegget skal gjenbruke 95-99 prosent av vannet som skal slippes ut via det kommunale avløpsanlegget i området etter at vannet først har gjennomgått omfattende filtrering og rensing inne i det lukkede oppdrettsanlegget. Det kan være behov for å utvide avløpsanlegget, går det fram av planene.

Gründerne har allerede gjennomført prøvepumping av to produksjonsbrønner nord for Skoremsbrua, og selskapet søkte i april NVE om konsesjon for uttak av grunnvann. Når NVE har godkjent dette kan det søkes om konsesjon for selve akvakulturanlegget.

 

 

RISIKOSJEKK

I en egen ROS-analyse (risiko og sårbarhet) har Plankontoret vurdert konsekvenser for turstier, grunnvannet, fisket i Driva og landbruksdriften i området.

VANNVERKET: Det kommunale vannverket blir ikke berørt av tiltaket. Men en vannledning fra Tronda vassverk må legges om før oppdrettsanlegget får igangsettingstillatelse.

TURSTI: En tursti langs Driva flyttes noe nærmere elva som følge av omlegging av Sætrumsmovegen som i en strekning på 400 meter må legges nærmere elva.

UTSLIPP: Om faren for utslipp til Driva heter det at det eksisterende kommunale renseanlegget vil kunne håndtere alt av utslipp fra anlegget. Det påpekes at opprettsanlegget er lukket og at avløpsvannet skal renses grundig for ekskrementer og fôrrester og vannet skal desinfiseres med ozon og UV-bestråling. Vannet vil ifølge leverandøren av renseanlegget til oppdrettsanlegget ha bedre vannkvalitet enn vanlig avløpsvann fra husholdninger før det renses i det kommunale avløpsanlegget, Det skal etableres egne overvåkingsbrønner for å følge med på grunnvannsressursene rundt anlegget.

TRAFIKK: Det er beregnet at det blir 12 inn- og utkjøringer av store kjøretøy per uke for blant annet å hente fisk for distribusjon ut til markedene.

FLOMFARE: Anlegget med veger og parkering er planlagt 528 moh, 6-7 meter over nivået til 200-årsflommen, og mange meter over 1000-årsflommen. Brønnhus kan få 200-årsflom, men her skal blir det nødvendig utforming og flomsikring.

EKSTREMVÆR: Området ligger 100-150 meter unna Tronda som i 2003 ble utsatt for voldsom flom etter ekstremnedbør. Elva utgjør ingen risiko for anlegget, heter det i planforslaget som påpeker at anlegget ligger skjermet til i et skogsområdet og heller ikke er utsatt for vind selv om det er knyttet usikkerhet til dette.

FØLGER FOR DRIVA: Kommunen har krevd at bebyggelsen på anlegget plasseres så langt fra Driva som mulig, at det beholdes et vegetasjonsbelte langs elva og at Driva som nasjonalt laksevassdrag i minst mulig grad påvirkes. Utbyggingen vil ikke berøre selve elveløpet eller kantsonene langs vassdraget.

RØMMING AV FISK: Anlegget er lukket og utformingen av anlegget hindrer rømming av smolt og fisk eller spredning av fiskesykdommer til Driva som er et laksevassdrag.

skjøtskift vik portrett nett

Olav Skjøtskift og Stein Kjartan Vik i Oppdal fjellmat & fjellfisk håper å etablere oppdrettsanlegg for fjellørret på denne tomta ved Driva.

Kommentarer (7)

  1. oddvar magne skjørstadmo For 3 dager siden

    No var det vel kuldeperiodene på vinteren jeg hadde fokus på. Alle blir jo mer eller mindre berørt av det, pga tele i jo... Vis mer No var det vel kuldeperiodene på vinteren jeg hadde fokus på. Alle blir jo mer eller mindre berørt av det, pga tele i jorda, at vannet fryser osv. Jeg håper det ikke virker som at jeg er negativ til prosjektet, for det er jeg ikke. Og jeg har vel egentlig ingenting med det å gjøre, annet enn at man skal være glad for alle arbeidsplassene som blir skapt. Og at initsiativtakerne er godt forberedt på alle problemer. Jeg ønsker dere to initsiativtakerne lykke til med prosjektet. (og så synes det er artig å legge ut en eller to kommentarer,for det generer flere kommentarer som er artig å lese)

  2. Steinar Roald For 4 dager siden

    Til Odd og Odvar: årsmiddeltemperaturen på Oppdal er 2.2 grader og på Sunndalsøra er den tIl sammenligning 6.7 grader. P... Vis mer Til Odd og Odvar: årsmiddeltemperaturen på Oppdal er 2.2 grader og på Sunndalsøra er den tIl sammenligning 6.7 grader. Praktisk betyr dette at fjelltemperaturen er lik årsmiddeltemperaturen og det samme vil gjelde grunnvann på aktuelt dyp. Den termiske gradienten i berget er ca 1.5 grad PR 100 meter dyp, riktignok noe varierende. Det vil si at når du borer et hull til 200 meters dyp på Oppdal,så forventes at fjelltemperaturen er steget fra 2.2 til 2.2+3=5.2 grader. Den spesifikke varmekapasitet til vann er som Odd skriver. jeg ser frem til spennnede regnestykker og ril ny lærdom!

  3. Frank Abildsten For 4 dager siden

    Dette er fantastisk for Oppdal og regionen. Bra jobba Olav og Kjartan 👍👍

  4. Marianne Dolpen For 5 dager siden

    40 nye jobber i en distriktskommune må virkelig hilses velkommen. Det tekniske er jeg sikker på at de har full kontroll ... Vis mer 40 nye jobber i en distriktskommune må virkelig hilses velkommen. Det tekniske er jeg sikker på at de har full kontroll på. Det er drevet fiskeoppdrett på Røros i mange år, og der er det betydelig kaldere enn i Oppdal.

  5. oddvar magne skjørstadmo For 5 dager siden

    Man behøver vel kanskje ikke å være proffessor, og bruke all verdens formler for å rekne på vannets egenskaper. Jeg har ... Vis mer Man behøver vel kanskje ikke å være proffessor, og bruke all verdens formler for å rekne på vannets egenskaper. Jeg har over 60 års praktisk erfaring på hvordan vannet oppfører seg i både pluss- og minusgrader. Når vannet er over bakkenivå, så er vannet flytende i plussgrader, i minusgrader, så er det i fast form. Utfordringa for de som skal starte opp med dette, er å holde jevn temperatur året rundt. Den største utfordringa, vil vel bli å holde jevn temperatur i den kalde årstida.

  6. Odd Nyberg For 5 dager siden

    No må du rekne litt oddvar. Vann har veldig høy spesifikk varmekapasitet ( 4,2 kJ/kg˚C) Dessuten er grunnvannet 6˚C. Vi... Vis mer No må du rekne litt oddvar. Vann har veldig høy spesifikk varmekapasitet ( 4,2 kJ/kg˚C) Dessuten er grunnvannet 6˚C. Virkningsgrad varmevekslere vann/vann er nok også høy 👍

  7. oddvar magne skjørstadmo For 5 dager siden

    Hvis det, på vinteren, blir lengre perioder med 20 til 30 minusgrader, som det ofte kan være her, så må det vel bli ei g... Vis mer Hvis det, på vinteren, blir lengre perioder med 20 til 30 minusgrader, som det ofte kan være her, så må det vel bli ei gigantregning på strøm, for å holde temperatur inne i hallen, og i vannet? Og hvordan blir tilgangen på vann vinterstid? Hvis elva driva, skal forsyne anlegget med vann, så vil vel elva bestå av mere is enn vann? Slike anlegg har vel bedre funksjon i kystklima enn innlandsklima?

Legg inn kommentar

Kommentarer (7)

  1. oddvar magne skjørstadmo For 3 dager siden

    No var det vel kuldeperiodene på vinteren jeg hadde fokus på. Alle blir jo mer eller mindre berørt av det, pga tele i jo... Vis mer No var det vel kuldeperiodene på vinteren jeg hadde fokus på. Alle blir jo mer eller mindre berørt av det, pga tele i jorda, at vannet fryser osv. Jeg håper det ikke virker som at jeg er negativ til prosjektet, for det er jeg ikke. Og jeg har vel egentlig ingenting med det å gjøre, annet enn at man skal være glad for alle arbeidsplassene som blir skapt. Og at initsiativtakerne er godt forberedt på alle problemer. Jeg ønsker dere to initsiativtakerne lykke til med prosjektet. (og så synes det er artig å legge ut en eller to kommentarer,for det generer flere kommentarer som er artig å lese)

  2. Steinar Roald For 4 dager siden

    Til Odd og Odvar: årsmiddeltemperaturen på Oppdal er 2.2 grader og på Sunndalsøra er den tIl sammenligning 6.7 grader. P... Vis mer Til Odd og Odvar: årsmiddeltemperaturen på Oppdal er 2.2 grader og på Sunndalsøra er den tIl sammenligning 6.7 grader. Praktisk betyr dette at fjelltemperaturen er lik årsmiddeltemperaturen og det samme vil gjelde grunnvann på aktuelt dyp. Den termiske gradienten i berget er ca 1.5 grad PR 100 meter dyp, riktignok noe varierende. Det vil si at når du borer et hull til 200 meters dyp på Oppdal,så forventes at fjelltemperaturen er steget fra 2.2 til 2.2+3=5.2 grader. Den spesifikke varmekapasitet til vann er som Odd skriver. jeg ser frem til spennnede regnestykker og ril ny lærdom!

  3. Frank Abildsten For 4 dager siden

    Dette er fantastisk for Oppdal og regionen. Bra jobba Olav og Kjartan 👍👍

  4. Marianne Dolpen For 5 dager siden

    40 nye jobber i en distriktskommune må virkelig hilses velkommen. Det tekniske er jeg sikker på at de har full kontroll ... Vis mer 40 nye jobber i en distriktskommune må virkelig hilses velkommen. Det tekniske er jeg sikker på at de har full kontroll på. Det er drevet fiskeoppdrett på Røros i mange år, og der er det betydelig kaldere enn i Oppdal.

  5. oddvar magne skjørstadmo For 5 dager siden

    Man behøver vel kanskje ikke å være proffessor, og bruke all verdens formler for å rekne på vannets egenskaper. Jeg har ... Vis mer Man behøver vel kanskje ikke å være proffessor, og bruke all verdens formler for å rekne på vannets egenskaper. Jeg har over 60 års praktisk erfaring på hvordan vannet oppfører seg i både pluss- og minusgrader. Når vannet er over bakkenivå, så er vannet flytende i plussgrader, i minusgrader, så er det i fast form. Utfordringa for de som skal starte opp med dette, er å holde jevn temperatur året rundt. Den største utfordringa, vil vel bli å holde jevn temperatur i den kalde årstida.

  6. Odd Nyberg For 5 dager siden

    No må du rekne litt oddvar. Vann har veldig høy spesifikk varmekapasitet ( 4,2 kJ/kg˚C) Dessuten er grunnvannet 6˚C. Vi... Vis mer No må du rekne litt oddvar. Vann har veldig høy spesifikk varmekapasitet ( 4,2 kJ/kg˚C) Dessuten er grunnvannet 6˚C. Virkningsgrad varmevekslere vann/vann er nok også høy 👍

  7. oddvar magne skjørstadmo For 5 dager siden

    Hvis det, på vinteren, blir lengre perioder med 20 til 30 minusgrader, som det ofte kan være her, så må det vel bli ei g... Vis mer Hvis det, på vinteren, blir lengre perioder med 20 til 30 minusgrader, som det ofte kan være her, så må det vel bli ei gigantregning på strøm, for å holde temperatur inne i hallen, og i vannet? Og hvordan blir tilgangen på vann vinterstid? Hvis elva driva, skal forsyne anlegget med vann, så vil vel elva bestå av mere is enn vann? Slike anlegg har vel bedre funksjon i kystklima enn innlandsklima?

Legg inn kommentar
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mest delt siste 7 dager

Mest kommentert