Andrea Taurisano og Skred AS har kartlagt elleve ulike områder i Oppdal kommune - ikke Kåfjord som det feilaktig sto på presentasjonen som ble gjort fredag.

Andrea Taurisano og Skred AS har kartlagt elleve ulike områder i Oppdal kommune - ikke Kåfjord som det feilaktig sto på presentasjonen som ble gjort fredag. Foto: Per Roar Bekken

28 boliger og 105 hytter skredutsatt - se oversikten:

– Folk kan sove trygt

Både skianlegg i Oppdal og 28 boliger ligger innenfor faresonen for tusenårsskred. Folk trenger ikke være redde, mener både kommune og skredekspert.

– Folk som bor innen faresonene kan sove trygt, sier skredekspert Andrea Taurisano til OPP.

Han har sammen med kolleger i Skred AS på oppdrag fra NVE sjekket elleve skredutsatte områder i Oppdal, snakket med lokale kjentfolk og vært ute i felten.  40 kilometer med fjellsider i Oppdal er saumfart med droner.

Resultatet har blitt en stor rapport med detaljerte kart der ekspertene har anslått faresonene for hundreårsskred og tusenårsskred.

Resultatene fra kartleggingen viser at 28 boligbygg og 105 fritidsboliger i Oppdal ligger innenfor faresonen for et tusenårsskred.

Kun én fritidsbolig ligger innenfor faresonen for en hundreårsskred – det var hytta som ble knust av snøskredet i Grønlia ved Skarvatnet i januar.

De nye faresonekartene erstatter gamle skredkart. De nye kartene vil spare utbyggere for titusenvis av kroner, bekrefter Ane Hoel, enhetsleder ved plan og forvaltning overfor OPP.

– I første omgang betyr kartene at utbyggere slipper å lage egne skredrapporter i områder som nå er kartlagt av NVE. Faresonekartene er mer presise og erstatter de gamle aktsomhetskartene.

I praksis betyr de nye faresonekartene at areal som ligger innenfor sonene for tusenårsskred, ikke kan utbygges med boliger eller hytter.

– Da må det i så fall utarbeides skredrapporter som er enda mer detaljert og mer begrunnede enn den vi har laget, påpeker Taurisano.

Enhetsleder Ane Hoel sier kommunen nå vil gå gjennom rapporten og vurdere hva som skal gjøres videre

– Burde enda flere hytteområder vært dekket?

– NVE har prioritert boligbebyggelse, vi kom med innspill om Grønlia etter skredet i januar. Det dekker vi selv kostnaden med.

– Hva sier du til de som bor eller har hytte innenfor tusenårssonen?

– Det er ikke farlig å bo innenfor en tusenårssone. Men det vil være vanskelig å gjøre nye tiltak der.

På vestsiden av Drivdalen ved gården Skrede fant Skred AS et løst fjellparti, som vil løsne.

– Det visste jeg ikke om, bekrefter Hoel som sier kommunen nå vil gå gjennom rapporten og kartene, og vurdere om noe som må gjøres.

– Men sikringstiltak har enorme kostnader, understreker Hoel.

Det er særlig Lønset og Storlidalen som er kartlagt grundig. Bare de siste årene har det gått en rekke snøskred, steinsprang og sørpeskred i dalen.

  • Snøskred: 2. februar 2005 gikk et stort snøskred over Storlidalsveien ved Ångarden og sperret veien i ett døgn.
  • Steinsprang: 18. august 2009 knuste en fem tonn tung stein et hus på gården Torve. NVE støtter bygging av en sikringsvoll ovenfor gården.
  • Sørpeskred:  10. mai i år gikk et stort sørpeskred ved Landlaupet (laup betyr skred).

SAKEN FORTSETTER UNDER BILDET!

Skjermbilde 2018-11-09 kl. 15.19.05

Området ved Nausthaugen er kartlagt. Skred As fastslår at fjellbjørkeskogen neppe vil stå imot et større snøskred.

Disse elleve områdene er kartlagt:

Hovden og Stølen:

Seks hytter og skianlegget innenfor sonen for tusenårsskred

Skarvatnet

50 hytter og 5-6 hyttetomter innenfor sonen for tusenårsskred. Det mest utsatte områdene av alle som er sjekket.

Lønset

14 boliger og 10 hytter innenfor sonen for tusenårsskred.

Støltverråa

15 hytter innenfor sonen for tusenårsskred. Gården er bra sikret.

Landløpet

Eksponert for alle typer skred. Delvis utsatt hyttefelt. To hus og 12 hytter innenfor sonen for tusenårsskred.

Stenboeng

Fem hytter innenfor tusenårsskred.

Nausthaugen

En bolig og tre hytter innenfor sonen for tusenårsskred.

Bårdsgarden

En hus og en hytte innenfor sonen for tusenårsskred.

Klevgardene

Stedet hvor norgeshistoriens største rastragedie fant sted 12. februar i 1868. 32 mennesker omkom. Siden da har skogen krøpet oppover fjellsida der skredet løsnet, men fortsatt er det 200-300 meter uten skog opp til bruddkanten for fonna den gangen. Men et skred vil ikke få samme utløp som den gangen. Fem hus innenfor sonen for tusenårsskred.

Engan

Skred AS fant et usikkert fjellparti, men et fjellskred vil neppe ramme gården Skrea som ligger litt lenger nord. Fem hus og en hytte innenfor sonen for tusenårsskred i hele Engan-området.

Nestavollan

En fraflyttet bolig innenfor sonen for tusenårsskred, her knuste en stor stein deler av huset i 1987. Flere usikre fjellparti i lia ovenfor gården og Vårstigen.

– Det var neppe en god idé av Statens vegvesen å legge en rasteplass her, fastslår Andrea Taurisano.

Skarvatnet er det området med størst risiko for skred, fastslår Tauresano:

– Det å bo innenfor sonen av et tusenårsskred betyr ikke at det er overhengende fare. De må fortsette å bruke hyttene sine som normalt. Men ligger du innenfor faresonen og det er sendt ut varsel om stor skredfare, ville jeg kanskje ikke brukt hytta de dagene.

dronebilde-skaret-skredområde

Dette dronebildet over Grønlia hyttefelt ved Skarvatnet viser tydelig skredrenna som tok med seg hytta mandag 15. januar.

Kommentarer (5)

  1. Inge Bertil Bruseth For 2 dager siden

    Sove trygt i rasutsatte områder, kan da umulig stemme. Jeg gjentar rasutsatte Områder???

  2. oddvar magne skjørstadmo For 2 dager siden

    Jeg synes det høres noe merkelig ut, at en kan sove trygt i områder som er klassifisert som rasutsatt innenfor en 1000-å... Vis mer Jeg synes det høres noe merkelig ut, at en kan sove trygt i områder som er klassifisert som rasutsatt innenfor en 1000-års periode. Dvs at et ras kan komme om et år eller 1000 år. Jeg synes det må være bedre å ha en beredskap i forhold til nedbørsmengde og vindretninger. Om sommeren når det kommer mye nedbør, er det vel områder som kan være utsatt for steinsprang/ras, og jordras, og flomstore bekker og elver. Om vinteren er det vel snøras, pga mye snø, og fra hvilken vindretning. Og i enkelte tilfeller flomstore bekker og elver, da med mye snø og is i bekke- og elvefar. Dette kan vel oppstå hvert år, så å gå å vente på at dette skal skje om 1000 år, vil være uklokt.

  3. Harald Kr. Jære For 4 dager siden

    Vi må kjempe for å beholde de gamle gårdsnavna. Det er en trend i tiden at det er eierens etternavn som også blir brukt ... Vis mer Vi må kjempe for å beholde de gamle gårdsnavna. Det er en trend i tiden at det er eierens etternavn som også blir brukt som gårdsnavn.

  4. Per Roar Bekken For 4 dager siden

    Selvsagt er det Stølan! Rettet nå, takk for at du passer på så vi får det rett!

  5. Tone Torve For 4 dager siden

    Steinsprang 18. august 2009, rettelse, steinen var over 10 tonn og gården heter Stølan, ikke Torve.

Legg inn kommentar

Kommentarer (5)

  1. Inge Bertil Bruseth For 2 dager siden

    Sove trygt i rasutsatte områder, kan da umulig stemme. Jeg gjentar rasutsatte Områder???

  2. oddvar magne skjørstadmo For 2 dager siden

    Jeg synes det høres noe merkelig ut, at en kan sove trygt i områder som er klassifisert som rasutsatt innenfor en 1000-å... Vis mer Jeg synes det høres noe merkelig ut, at en kan sove trygt i områder som er klassifisert som rasutsatt innenfor en 1000-års periode. Dvs at et ras kan komme om et år eller 1000 år. Jeg synes det må være bedre å ha en beredskap i forhold til nedbørsmengde og vindretninger. Om sommeren når det kommer mye nedbør, er det vel områder som kan være utsatt for steinsprang/ras, og jordras, og flomstore bekker og elver. Om vinteren er det vel snøras, pga mye snø, og fra hvilken vindretning. Og i enkelte tilfeller flomstore bekker og elver, da med mye snø og is i bekke- og elvefar. Dette kan vel oppstå hvert år, så å gå å vente på at dette skal skje om 1000 år, vil være uklokt.

  3. Harald Kr. Jære For 4 dager siden

    Vi må kjempe for å beholde de gamle gårdsnavna. Det er en trend i tiden at det er eierens etternavn som også blir brukt ... Vis mer Vi må kjempe for å beholde de gamle gårdsnavna. Det er en trend i tiden at det er eierens etternavn som også blir brukt som gårdsnavn.

  4. Per Roar Bekken For 4 dager siden

    Selvsagt er det Stølan! Rettet nå, takk for at du passer på så vi får det rett!

  5. Tone Torve For 4 dager siden

    Steinsprang 18. august 2009, rettelse, steinen var over 10 tonn og gården heter Stølan, ikke Torve.

Legg inn kommentar
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mest delt siste 7 dager

Mest kommentert