Flere grunneiere kommer nå ned fra gjerdet i spørmålet om skiløype på Gjevilvassveien. Her fra kommunens møte med grunneierne 17. september på Oppdal turisthotell.

Flere grunneiere kommer nå ned fra gjerdet i spørmålet om skiløype på Gjevilvassveien. Her fra kommunens møte med grunneierne 17. september på Oppdal turisthotell. Foto: Per Ole Aalberg, arkiv

Løypetilhengere dro i gang navne-aksjon:

Grunneierflertall for løype

Ildsjeler som vil beholde skiløypa på Gjevilvassveien har dratt i gang en aksjon for å få flere grunneiere og rettighetshavere ned fra gjerdet og inngå avtale med kommunen. Nå er det flertall for løype.

Kun 50 av 109 grunneiere hadde frivillig gått med på å avstå grunn til skiløype på Gjevilvassveien innen fristen 28. november.

Som OPP skrev tidligere i dag foreslår rådmannen likevel å gå til umiddelbar ekspropriasjon av løyperetten på veien.

Svarene fordelte seg slik:

  • 50 grunneiere vil inngå avtale med kommunen om skiløype på Gjevilvassveien.
  • 26 sier nei til avtale.
  • 33 har ikke svart.

Nå viser det seg at frivillige løypeavtaler fortsetter å komme inn til kommuneadministrasjonen. Da OPP var i kontakt med formannskapssekretær Marta Ottvad torsdag ettermiddag, bekreftet hun at det har kommet inn ytterligere seks frivillige avtaler som ikke var med i rådmannens saksfremlegg til kommunestyret da dette ble sendt ut onsdag denne uken.

Det betyr at det nå er et flertall på 56 blant grunneierne som ønsker løype, mens andelen som ikke har svart er nede på 27. I tillegg sier 26 nei til avtale, og totalt vil dermed 53 grunneiere bli omfattet av ekspropriasjon om dagens tall blir stående.

At fordelingsoversikten har endret seg, skyldes trolig at enkelte løype-ildsjeler har kastet seg rundt og kontaktet grunneiere som har ventet med å svare.

–  Ja, vi er en liten håndfull ildsjeler som har tatt kontakt med grunneiere og rettighetshavere, bekrefter Haakon Nordseth overfor OPP.

Han vet at flere av dem nå har svart kommunen, men avviser at han har vært med på å legge noen form for press på de som er kontaktet.

–  Nei, det har vi ikke. Vi snakker her om grunneiere som uansett har valgt side, men som av ulike grunner ikke har svart ennå. Disse har fått en påminnelse fra oss.

I følge Nordseth kan manglende svar skyldes alt fra utsettelser og forglemmelser, til at noen rettighetshavere ikke har registrert at de har mottatt brevet fra kommunen.

Noen har også bevisst valgt å sette seg på gjerdet og avvente. Ikke alle de har snakket med ønsker å avstå grunn til skiløypa.

Rådmannen bekrefter i sin saksfremstilling at det vil bli betydelige kostnader i forbindelse med skjønnsprosessen i retten som skal avgjøre hvilken erstatning de rettighetshaverne skal få som motsetter seg ekspropriasjon. Hvor dyrt det blir er ikke antydet blitt antydet.

– Er det rett å bruke skattebetalernes penger på en slik prosess. Det fins andre løyper i bygda?

– Gjevilvassdalen er ikke bare et lager for «villsnø», men når skiløypa prioriteres er det et tydelig signal om hva vi vil med kulturlandskapet vårt. Det er verdien av dette det handler om. Brøytet vei vil ødelegge kvalitetene i dalen og gjøre den veldig sårbar for videre inngrep, mener Nordseth.

Han sier saken dreier seg om langt mer enn en populær skiløype:

– Kostnadene for å sikre dalen for all fremtid kommer aldri i nærheten av den umistelige fremtidsverdien storsamfunnet har ved å beholde skiløypa, mener Haakon Nordseth.

Oppdal kommune har ikke operert med absolutte frister i sin dialog med grunneiere/rettighetshavere. Rådmannen skriver at de er gitt en frist «til helst innen 28.11.2018 til å sende inn undertegnet avtale» om frivillig avståelse av grunn. Det er også gjort klart at for de «grunneiere/rettighetshavere som ikke inngår oversendt avtale vil dette ha som konsekvens at kommunen for disse må gå veien om ekspropriasjon for å få en permanent adgang til å anlegge skiløyper i henhold til områdereguleringsplan for Gjevilvassveiene».

Fra rådmannen sin side presiseres at det er «fullt mulig å inngå avtale helt frem til rettslig skjønn er satt av Sør-Trøndelag tingrett, slik at fordelingsoversikten kan endre seg», og kostnadene med en rettsprosess vil trolig reduseres dersom andelen frivillige avtaler øker.

– Vi har tro på at flere grunneiere vil gå med på frivillige avtaler, sier Haakon Nordseth.

Legg inn kommentar
Legg inn kommentar
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mest delt siste 7 dager

Mest kommentert