Foto: Morgan Frelsøy

Rådmannen vurderer klage på vedtak:

Omkamp om løypetvang

Rådmannen forbereder ny behandling av løypesaken i Gjevilvassdalen etter klagen fra tre kommunestyrerepresentanter som hevder at vedtaket var ulovlig.

Kommunen kan ikke trekke seg fra ekspropriasjon av løyperett når skjønnet foreligger hvis man i mellomtiden har tatt løypa i bruk, hevder kommunestyrerepresentantene Sigmund Fostad (Frp), Olav Martin Mellemsæter og Ketil Jacobsen (begge Høyre).

De har levert inn en skriftlig lovlighetsklage på kommunestyrets vedtak 13.desember om å gå til ekspropriasjon og forhåndstiltredelse på Gjevilvassveien. Det skriver opdalingen.no (betalingsartikkel).

Fylkesmannen har gitt kommunen forhåndstiltredelse, men iverksettelsen må først innom namsmannen for å kunne gjennomføres med tvang overfor grunneiere som motsetter seg å avstå grunn frivillig.

Klagerne mener rådmann Dagfinn Skjølsvold ga uriktige opplysninger da rådmannen ut fra kommuneadvokatens saksforberedelse hevdet at kommunestyret kan avstå fra å gjennomføre ekspropriasjonen hvis skjønnet viser at kostnadene blir for store.

Klagerne mener opplysningene er uriktige og hevder informasjonen påvirket utfallet i saken der ekspropriasjonen ble vedtatt med 14 mot 11 stemmer.

LES OGSÅ: Her sikres løypa med tvang

Klagen vil bli behandlet i kommunestyret 7. februar før den oversendes fylkesmannen for endelig behandling.

Tror saken snur

Høyres gruppeleder Olav Martin Mellemsæter har tro på et annet utfall når kommunestyret får lovlighetsklagen på bordet.

–  Vedtaket som ble gjort 13. desember var ugyldig, derfor må vi få en ny runde i kommunestyret. Om denne informasjonen hadde vært kjent i desember ville kanskje folk stemt annerledes, sier Mellemsæter til OPP.

Han peker på at det er knyttet stor usikkerhet til hva ekspropriasjonen av løyperetten vil koste:

–  Noen sier det vil koste mye, men ingen er sikker. Det kan dreie seg kostnadene for både én og to grendeskoler, sier Mellemsæter, og mener dette er grunnen til at politikerne nå må sette en fot i bakken og tenke seg om.

Sigmund Fostad mener desember-vedtaket ble gjort på feil grunnlag.

– Benytter man forhåndstiltredelse er objektet tatt i bruk og det kan man ikke gå tilbake på uten at det på forhånd er gjort en avtale med eksproprianten, sier Sigmund Fostad til OPP.

Klagen er imidlertid ikke begrunnet ut fra en bestemt lovhjemmel, og Fostad svarer slik på spørsmål om hvilken lovtekst de legger til grunn:

–  Dette er såpass klart i seg selv. Har man overtatt en eiendom gjennom en forhåndstiltredelse, kreves det egne avtaler for å kunne oppheve ekspropriasjonen, svarer Fostad.

Som kort tid etter intervjuet på nytt tar kontakt med redaksjonen for å presisere at trioen har levert inn sin klage med bakgrunn i Oreigningslova §25, syvende ledd.

Der heter det at dersom det er gjort et inngrep før rettslig skjønn foreligger må «oreignaren stå ved inngrepet og svara det vederlaget som vert endeleg fastsett, om ikkje anna er avtala med rettshavaren».

–  Dette anses som en veldig kjent lovparagraf. Kommunestyret hadde det litt travelt og brukte ulovlige midler da de gjorde vedtaket, mener Fostad.

 – Ingen eksakt vitenskap

Rådmann Dagfinn Skjølsvold bekrefter at lovlighetsklagen sammen med rådmannens vurdering vil bli lagt frem for kommunestyret 7. februar.

Han svarer slik på spørsmålet om kommunen likevel ikke har en angrefrist på å gjennomføre ekspropriasjonen, noe kommunestyret forutsatte i sitt vedtak 13. desember.

– Når det kommer en slik påstand så går vi inn i den og vurdere den. Så legger vi vurderingene frem for kommunestyret. Saksgrunnlaget kommunestyret fikk sist var gjennomtenkt. Samtidig kan det være ulike tolkninger av jusen, som ikke er noen eksakt vitenskap.

Skjølsvold sier at rådmannen vil foreslå enten å ta klagen til følge og gjøre om vedtaket, eller holde fast på det.

–  Det er kommuneadvokaten som gir oss råd om dette. Nå får vi se hva han kommer frem til, sier Skjølsvold.

Samtidig pågår det nå en prosess for å avklare hvor mange grunneiere det er som motsetter seg at kommunen skal få forhåndstiltredelse for å gjennomføre reguleringsplanen for skiløype før skjønnet er avholdt. Overfor disse trenger kommunen namsmannens hjelp til å gjennomføre løypeplanen med tvang.

  –  Vil klagebehandlingen føre til at namsmanns-prosessen forsinkes?

– Ikke etter min vurdering.

Klagerne hevder at både rådmann og fylkesmann begge er inhabile i behandlingen av deres klage på grunn av deres «intense medvirkning til det raske vedtaket om forhåndstiltredelse».

Det kommenterer rådmannen slik:

–  En foreløpig vurdering av det er at jeg ikke finner noe juridisk grunnlag for påstanden verken i kommunelovens og forvaltningslovens bestemmelser. Men både rådmannen og fylkesmannen må vurdere påstandene om sin habilitet, sier Skjølsvold.

Dersom kommunestyret i sin nye behandling står ved forrige vedtak, gå saken videre til Fylkesmannen for endelig avgjørelse. I motsatt fall vil hele reguleringsprossen bli stanset.

Kommentarer (4)

  1. oddvar magne skjørstadmo For 2 uker siden

    For å se dette i et annet perspektiv; hva om kommunen eksproprierer skiløype på Gjevilvassveien fra bommen i Festa og ut... Vis mer For å se dette i et annet perspektiv; hva om kommunen eksproprierer skiløype på Gjevilvassveien fra bommen i Festa og utover til Gjevilvasshytta? Hva ville disse hytteierne sør for Osen, som har brøytet vei/parkering, og absolutt skal gå på ski på andre grunneieres vei, si da tru? Og så er det litt rart å tenke på, at etter at det ble innført eiendomsskatt over hele Oppal, alle hus, hytter og skur som finnes. Så bidrar vel de gårdbrukerne/hytteeiere som er i Gjevilvassdalen med mye penger i Kommunekassa. De gårdbrukerne som har setereiendommer, betaler vel Kommunen på en måte selv, for at de blir fratatt selvråderetten av egen vei ? Er ikke det et tegn på at denne saken har mistet all sunn fornuft?

  2. Asbjørn Dypbukt For 2 uker siden

    Dette minner om oppholdende strid. En strid som kun har tapere. Nå ser det ut til at vi får nok en vinter uten skiløype ... Vis mer Dette minner om oppholdende strid. En strid som kun har tapere. Nå ser det ut til at vi får nok en vinter uten skiløype i Gjevillvassdalen. Dette er et stort tap for alle som ønsker å ta en skitur i den fantastiske dalen. Det er spesielt uheldig for alle hytteeiere i området som nå ikke får tilgang på løypenettet i Oppdal. Vi føler oss lurt og tapere i en sak hvor vi er en uskyldig tredjepart. Det er også et paradoks at alle parter ønsker skiløype (Selv om jeg nå begynner å tvile på dette). Denne saken, slik som jeg ser det, er en kombinasjon av ekstrem vrangvilje og stivbeint formalisme. Det er også negativt for omdømmet til Oppdal som hyttekommune. NB! I fjor vinter var jeg på hytta hver helg, samt vinter og påskeferie. Det blir nok ikke slik i år.

  3. Per Ole Aalberg For 2 uker siden

    Fostad har rett, og feil lovhenvisning er nå rettet.

  4. Sigmund Fostad For 2 uker siden

    I telefonsamtalen med Aalberg nevnte jeg Oreigningslovens § 25, siste ledd (ikke § 27 som det står i stykket) og Skjønns... Vis mer I telefonsamtalen med Aalberg nevnte jeg Oreigningslovens § 25, siste ledd (ikke § 27 som det står i stykket) og Skjønnslovens § 57 som lovmessig begrunnelse for klagen på vedtaket som ble fattet med bakgrunn/grunnlag i feilaktige opplysninger fra rådmannen. Hjemmelen for å fremme en slik klage er som kjent kommunelovens § 59.

Legg inn kommentar

Kommentarer (4)

  1. oddvar magne skjørstadmo For 2 uker siden

    For å se dette i et annet perspektiv; hva om kommunen eksproprierer skiløype på Gjevilvassveien fra bommen i Festa og ut... Vis mer For å se dette i et annet perspektiv; hva om kommunen eksproprierer skiløype på Gjevilvassveien fra bommen i Festa og utover til Gjevilvasshytta? Hva ville disse hytteierne sør for Osen, som har brøytet vei/parkering, og absolutt skal gå på ski på andre grunneieres vei, si da tru? Og så er det litt rart å tenke på, at etter at det ble innført eiendomsskatt over hele Oppal, alle hus, hytter og skur som finnes. Så bidrar vel de gårdbrukerne/hytteeiere som er i Gjevilvassdalen med mye penger i Kommunekassa. De gårdbrukerne som har setereiendommer, betaler vel Kommunen på en måte selv, for at de blir fratatt selvråderetten av egen vei ? Er ikke det et tegn på at denne saken har mistet all sunn fornuft?

  2. Asbjørn Dypbukt For 2 uker siden

    Dette minner om oppholdende strid. En strid som kun har tapere. Nå ser det ut til at vi får nok en vinter uten skiløype ... Vis mer Dette minner om oppholdende strid. En strid som kun har tapere. Nå ser det ut til at vi får nok en vinter uten skiløype i Gjevillvassdalen. Dette er et stort tap for alle som ønsker å ta en skitur i den fantastiske dalen. Det er spesielt uheldig for alle hytteeiere i området som nå ikke får tilgang på løypenettet i Oppdal. Vi føler oss lurt og tapere i en sak hvor vi er en uskyldig tredjepart. Det er også et paradoks at alle parter ønsker skiløype (Selv om jeg nå begynner å tvile på dette). Denne saken, slik som jeg ser det, er en kombinasjon av ekstrem vrangvilje og stivbeint formalisme. Det er også negativt for omdømmet til Oppdal som hyttekommune. NB! I fjor vinter var jeg på hytta hver helg, samt vinter og påskeferie. Det blir nok ikke slik i år.

  3. Per Ole Aalberg For 2 uker siden

    Fostad har rett, og feil lovhenvisning er nå rettet.

  4. Sigmund Fostad For 2 uker siden

    I telefonsamtalen med Aalberg nevnte jeg Oreigningslovens § 25, siste ledd (ikke § 27 som det står i stykket) og Skjønns... Vis mer I telefonsamtalen med Aalberg nevnte jeg Oreigningslovens § 25, siste ledd (ikke § 27 som det står i stykket) og Skjønnslovens § 57 som lovmessig begrunnelse for klagen på vedtaket som ble fattet med bakgrunn/grunnlag i feilaktige opplysninger fra rådmannen. Hjemmelen for å fremme en slik klage er som kjent kommunelovens § 59.

Legg inn kommentar
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mest delt siste 7 dager

Mest kommentert