Bønkers, Odin, Gaute, Ingebrigt_MF

Kjell Karlsen, Odin Sande, Gaute Øien og Ingebrigt Bjerke leverte varene på turisthotellet. Foto: Morgan Frelsøy

Bønkers1_MF

Et mektig scenebilde med blåserrekka helt bakerst, og sjeldent godt lyssatt show. Foto: Morgan Frelsøy

Bønkers, Roy Øiamo_MF

Roy Øiamo har ikke spilt live siden 2007. Det var umulig å høre. Foto: Morgan Frelsøy

Bønkers, Odin, Gaute, Ingebrigt_MF

Kjell Karlsen, Odin Sande, Gaute Øien og Ingebrigt Bjerke leverte varene på turisthotellet. Foto: Morgan Frelsøy

Bønkers, Odin_MF

Odin Sande sang Warren Zevons «Poor, poor pitiful me» Foto: Morgan Frelsøy

Bønkers, Lars Lien_MF

Lars Lien håndterte tangentene. Foto: Morgan Frelsøy

Bønkers, Gaute1_MF

Gaute Øien står bak de fleste melodiene på debut-CDen Opp og fremførte de fleste av dem på ny over 20 år etter at de var skrevet. Foto: Morgan Frelsøy

Bønkers, Gaute, Ingebrigt_MF

Ingebrigt Bjerke og Gaute Øien har vært med i Bönkers helt fra starten av. Foto: Morgan Frelsøy

Bønkers, Gaute_MF

Gaute Øien Foto: Morgan Frelsøy

Bønkers_MF

Rundt to hundre tilhørere kom på rockekonsert på turisthotellet. Foto: Morgan Frelsøy

Originale Bönkers gjenforent tjue år etter:

For et comeback!

Det originale Bönkers ga lyd fra seg - for første gang på 20 år. Og for en lyd det ble.

Det var tilbakeblikkstimer da oppdalsbandet skrudde tidsskiva bakover til 1999, og bød opp til fest og gjenhør med musikken som sjarmerte et samlet anmelderkorps for tjue år siden.

Men det låt ikke støvete og utdatert, Bönkers i 2019 er et modent, samspilt og bedre band nå enn i 1999.

Gjennombruddet kom av fornuftige grunner aldri, familieliv ble prioritert foran rockekarriere, men på turisthotellet onsdag kveld var det lett å skjønne hvorfor tre plateselskap kappet om å kapre underskriften til Gaute Øien & co.

Fra den naturlige åpningslåten «Second coming», eneste låt fra Time to harvest (2009), og resten av den snaut halvannen time lange kvelden, blåste Bönkers bokstavelig talt nytt liv i gamle låter – blåserrekka Tempe Horns var mer enn krydder på det som skulle bli en storveies kveld.

Underveis fikk vi selvsagt servert verbalt smågodt og anekdoter fra karrieren, som at Bönkers nydelige Chain of Pearls ble spilt, og hold dere fast nå, i bryllupet til Arnold Schwarzeneggers stuntman…

«Sunny days at seventeen, seems so long ago» sang bandet i Just Remember og løftet fram de amerikanske kildene som via platespillere på 70- og 80-tallet inspirerte bandmedlemmene. Da Bönkers skulle spille inn musikk, var referansepunktet Neil Youngs «Ragged Glory». Slik skal det låte, mente Gaute Øien.

Øien var riktignok bare ett år da Neil Young ga ut «Everybody knows this is nowhere», men den 50 år gamle låten ble frisk og fersk i Bönkers-tapning, det samme ble den avdøde legenden Warren Zevons «Mohammeds radio» og «Poor poor, pitiful me». Og når bandet inviterte Egil Botten opp på scenen for å ta Neil Youngs mektige «Powderfinger», er det vanskelig å ikke la seg begeistre.

Men Bönkers står fjellstøtt med eget materiale. Bandet spiller samtlige låter fra den første EPen «Rusty Tubes», de fem låtene har modnet med årene og fremstår med enda større dybde i et større og mektigere lydbilde. «It leaves me cold» er arrangert på nytt, får et elegant jazzelement over seg med blåsere – og blir ett av kveldens fineste øyeblikk.

Mellom de eldste låtene strør Bönkers ut låtene fra «Opp», og midtveis kommer platas avslutningslåt «November», som vi nesten helt hadde glemt. Ikke nå lenger, en nydelig perle.

Lydbildet var perfekt, her kunne vi høre de små pedal steel-triksene fra Kjell Karlsen, tangenttrylleriet fra Lars Lien – og ikke minst blåserrekka med Sivert Moen, Trond Gisle Solberg og Sverre Stenløkk. Opprinnelig var det bare blåsere på to av låtene på «Opp», men det høres helt naturlig ut med et blåserløft på mye av det andre materialet også – det er velarrangert og ikke overlesset som det fort kunne blitt. Det tar aldri fokus fra melodiene, som er Bönkers styrke.

Bakerst sitter trommis Roy Øiamo som etter konserten røper at han ikke har spilt live siden Elvis-festen på samme turisthotell i 2007! Det var umulig å høre 12 år etter, oppdalingen er et naturtalent bak trommene.

Selvsagt ble det finale med heftige «Jessica Lange», hyllesten til skuespillerinnen som kinoarbeider Øien ble fascinert av på 80-tallet.

Rundt to hundre betalende jublet for et comeback som kanskje kan inspirere familiefedre som jobber i 10-årssykluser.

Opp kom i 1999. Time to harvest i 2009. Nå er det 2019 – et år for ny Bönkers-musikk.

 

 

 

 

Legg inn kommentar
Legg inn kommentar
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mest delt siste 7 dager

Mest kommentert