IMG_5106

Øystein Garli Dragset tok turen fram fra pianoet under åpningsnummeret Laus.

IMG_5100

Andreas Bjørkås er primus motor i Nordafjells og den som står bak de fleste komposisjonene.

IMG_5122

Knut Sneve hadde funnet igjen 119 utgaver av Røst fra 2009. Foto: Per Roar Bekken

IMG_5114

Nordafjells hadde med seg Øystein Garli Dragset på piano i kveld, ellers består gruppa av Even Røhjell, Andreas Bjørkås, Knut Sneve, Gaute Kalseth Iversen og Øyvind Sandum. Foto: Per Roar Bekken

IMG_5110

Det oste spilleglede av Nordafjells under comebackkonserten lørdag kveld. Foto: Per Roar Bekken

IMG_5106

Øystein Garli Dragset tok turen fram fra pianoet under åpningsnummeret Laus.

Gjenforent etter ti år:

Feststund med supergruppa

10 års opplagret spilleglede ga en musikalsk feststund i kulturhuset.


Fredagens konsert på Dokkhuset i Trondheim var selvsagt bare en oppvarming, selv om det var den som utløste comebacket til «supergruppa» Nordafjells. I kveld sto de igjen på scenen i bygda der gruppa oppsto for tjue år siden.

Fra første tone i «Laus» til siste akkord i «Feg» en drøy time senere, fikk 114 tilhørere servert et musikalsk festmåltid – overlegen musikalitet og smittende spilleglede er en uovertruffen kombinasjon.

Comebacket til Nordafjells er som en god vin som har ligget på lagring i tjue år. Hver for seg har de musisert på egen hånd etter at Nordafjells tok pause, sammen er de bare enda bedre, tryggere og mer samspilt. Og de konstante smilene på scene i kveld røpet scenegleden som både så og hørtes.

Det som starta som ei ren gammeldansgruppe er tjue år senere et folkemusikkband som krysser flere genre. Selv om gruppa la inn noen tradisjonelle gammeldansslåtter i kulturhuset lørdag kveld, er det de egne komposisjonene som definerer gruppa. Andreas Bjørkås står bak de fleste av dem, nevnte «Laus» er en perle, tøffe «Røst» en annen, mens brudevalsen «Brura mi» er signert Ronny Kjøsen.

– Den har jeg sikkert spilt tusen ganger for elevene på Aune barneskole, og jeg går aldri lei, sier Øyvind Sandum som nå vender tilbake som lærer på skolen etter fem år i Oslo.

– Det er Oppdal som er hjembygda mi, slår gudbrandsdølen fast.

Sandum er også med i oppdalstrioen Sol i skuggeskog, og røpet at han hadde ivret etter å få bli med i Nordafjells da gruppa begynte å bli en snakkis på landsfestivalene først på 90-tallet.

– Jeg var fan av Nordafjells, avslørte Sandum som senere ble fast medlem. Sammen med Even Røhjell utgjør han durspillerne i gruppa, mens Knut Sneve og Gaute Kalseth Iversen på bass og gitar utgjør kompet og grunnfjellet. Oppå dette svever Andreas Bjørkås sin fele av gårde så lekende lett og full av treffsikker musikalitet. Som i nydelige Maritmarsjen, en av to marsjer han skrev til dåpen av tvillingene han og Kristin Gravaune har sammen.

Sandum var også representert med en melodi, ei 17. mai-natt i Oslo resulterte i reinlenderen Etterspell, komponert sammen med to gode spelevenninner i Oslo.

Utover 2000-tallet utfordra Nordafjells puritanerne i folkemusikkmiljøet, gitarist Gaute Kalseth Iversen spilte ikke gitar som det skulle på sedvanevis i et gammeldansorkester. Slik blir det swinglendere av – og slik blir dette også musikk som når lenger ut enn tradisjonsmusikk ofte gjør.

Søndag er det Vinstra, den siste konserten av tre på gjenforeningsturneen. Det er ingen planer om flere konserter, eller opptredener på sommerens musikkfestivaler. Men komposisjonene ligger der, og med Sandum på plass i Oppdal skal det overraske oss mye om ikke Røst får en oppfølger i løpet av et par år.

 

 

 

 

 

 

Legg inn kommentar
Legg inn kommentar
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
>

Mest delt siste 7 dager

Mest kommentert