Dans,Ronja Røverdatter1._MF,

I «Ronja Røverdatter» spiller ikke bare dans og kostymer en rolle. Mimikken er vel så vesentlig. Foto: MORGAN FRELSØY

Dans, Dødslekene_MF,

Dødslekene i kjølig lysatmosfære. Foto: MORGAN FRELSØY

Dans, Aristokattene_MF,

Aristokatter i kattemyke bevegelser. Foto: MORGAN FRELSØY

Dans, James Bond_MF

James Bond-nummer i svart og hvitt. Foto: MORGAN FRELSØY

Dans, James Bond2_MF

Tøffe Bond-jenter. Foto: MORGAN FRELSØY

Dans, Prinsessen på ert.2_MF

Prinsessen på erten i tyll og rødt. Foto: MORGAN FRELSØY

Dans, Prinsessen på ert._MF

Men alle ville fange prinsen. Foto: MORGAN FRELSØY

Dans, Askepott_MF

Askepott i askegrått. Foto: MORGAN FRELSØY

Dans, Nancy Drew_MF

Detektivjenter i synkron dans. Foto: MORGAN FRELSØY

Dans, Askepott.1_MF

Askepott; elegant og lekent. Foto: MORGAN FRELSØY

Dans,Ronja Røverdatter2._MF,

Ronja Røverdatter med klart kroppsspråk. Foto: MORGAN FRELSØY

Dans,Ronja Røverdatter._MF,

Ronja Røverdatter synkront. Foto: MORGAN FRELSØY

Dans, Sjørøverøya_MF,

Hippe sjørøvere. Foto: MORGAN FRELSØY

Dans, Sjørøverøya1_MF,

HipHop på både hender og føtter. Foto: MORGAN FRELSØY

Dans, Fuglane1_MF,

Fuglane begynner i pastellfarger og myke bevegelser. Foto: MORGAN FRELSØY

Dans, Fuglane2_MF,

- før det hele blir mer intenst. Foto: MORGAN FRELSØY

Dans, Fuglane2.1_MF,

Kontraster av lys og skygge. Hedda Kvaal har kontroll. Foto: MORGAN FRELSØY

Dans, Hvor er Willy_MF,

Fargerikt i «Hvor er Willy». Foto: MORGAN FRELSØY

Dans, Veronika1_MF,

Nerve og atmosfære i «Veronika» Foto: MORGAN FRELSØY

Dans, Veronika_MF,

Om dansen er etter «Veronika vil dø» vites ikke, men det kan tyde på det. Foto: MORGAN FRELSØY

Dans,Charlie og sjokoladef._MF,

Charlie og sjokoladefabrikken i dropsrødt og svart. Foto: MORGAN FRELSØY

Dans,Mi brilliane venninne._MF,

«Mi brilliante venninne». Foto: MORGAN FRELSØY

Dans,Alice i eventyrland_MF,

Alice i Eventyrland. Foto: MORGAN FRELSØY

Dans, Heksene_MF,

Heksene er snillere enn de ser ut for. Foto: MORGAN FRELSØY

Dans, Heksene1_MF,

- men fly kan de. Foto: MORGAN FRELSØY

Dans, 1984,2_MF,

Dystert 1984. Foto: MORGAN FRELSØY

Dans, 1984_MF,

Med referanser til Orwells «1984», slutter programmet noe mørkt, men helstøpt. Foto: MORGAN FRELSØY

En flott miks av bevegelse, musikk og lys:

En danseskole å være stolt av

Oppdal kulturskoles vårforestilling viste igjen at arven etter danseskolens gründer forvaltes på forbilledlig vis.

Det er bare å ta av seg hatten; elever og lærere knyttet til danselinja ved Oppdal kulturskole har nok en gang levert en flott danseforestilling i kulturhuset.

Som ventet måtte det også denne søndagen to forestillinger til for at alle skulle få oppleve dette. Det har nok litt å gjøre med at hele 167 elever deltar. Men samtidig er publikum vant til at danseskolen bruker å levere. Så også denne gang; og det ettertrykkelig.

Vi våger påstanden om at det ikke er mange steder på størrelse med Oppdal som kan vise til noe lignende; enda mindre til en slik kontinuitet. For siden Lene Skalleberg etablerte Lenes dansesenter i Oppdal i 1991, er de ikke få barn som har møtt opp til ukentlige dansetimer gjennom årenes løp. Første året kom det 35 elever, og de neste årene opplevde den nypensjonerte danseren fra Nasjonalballetten, vekst. I toppåret 2007 var det hele 220 elever, og en stor gruppe gutter.

Og publikum har fått være med på reisen hele veien med årlige varierte forestillinger. Det også etter at Skalleberg lot kollega Jeanette Hansson, også hun fra Nasjonalballetten,  videreførte driften etter at skolen høsten 2015 ble innlemmet i Oppdal kulturskole.

Dagens forestilling, som hadde fått tittelen, «I bøkenes verden», bød på flere varierte og annerledes «leseopplevelser». For koreografene hadde klart kunststykket å lage dansenummer på en måte der ei bok var inspirasjonskilde til hvert nummer.

Det hele begynner med «Dødslekene» (The Hunger Games), der kaldt kjølig lys setter stemningen. Assosiasjonene forsterkes ved at de 14 danserne er kledd i vekselvis lyse og mørke klær og koreografien passer til musikk og antrekk; stamt, hardt og kaldt.

Fra et åpningsnummer i jazz-kategorien forsetter vi over i klassisk stil med «Aristokattene». Med kattehaler og klorefakter, er konnotasjonene åpenbare.

Hadde det ikke vært for musikken i det påfølgende nummeret, ville det nok vært vanskeligere å tenke boktittel. Men med aviser som rekvisitter til danserne, gir det mening da det er skrevet adskillige spaltemeter om «007-filmer» opp gjennom tidene.

I etterfølgende, «Prinsessen på erten», er vi tilbake i klassisk ballett med tyllskjørt i rosa. Og ja, prinsessen får til slutt sin prins.

«Askepott» følger med den nest eldste elevgruppa. Noe rutinen og koordinasjonen vitner om i et nummer som begynner med svært lite lys. Artig, og bokstavelig talt strålende lyssatt av Brage Iversen, som hever opplevelsen denne kvelden.

Ideen med forstørrelsesglass til neste nummer der «Nancy Drew» er tema, er artig. Det gjør seg å få litt Hip-Hop i påfølgende nummer der kostymevalget forteller oss at tema er «Sjørøverøya». Tøff dans av både jenter og gutter.

«Fuglane» følger med en kostymemiks som først virker litt forvirrende, men som snart gir mening i et nummer som begynner klassisk og ufarlig før vi beveger oss inn i et med dramatisk Vesaas-univers med de eldste og mest rutinerte i gruppa. Kreativt løst!

Etter pausen får vi en fargerik og fartsfylt fortsettelse i «Hvor er Willy», hvorpå kontrasten i påfølgende «Veronika» nesten skaper en dirrende atmosfære gjennom dans, lydlandskap og lyssetting. Brilliant!

Det blir knallfarger når de minste får besøke Charlie i sin sjokoladefabrikk. Humørfyllt og artig med en fin miks av de eldres rutine og pur leken danseglede hos de yngste. Fra en dropsrød sjokoladefabrikk går vi over til blått og hvitt i«Mi brilliante venninne» hvorpå «Ronja Røverdatter er tema». Og det med en miks av eleganse og rytmisk koordinasjon, men som samtidig har en groove som preger hver av danserne på individuelt vis. Tøft!

I «Alice i eventyrland» er vi tilbake i et mer klassisk uttrykk med en fin blanding der noen eldre dansere fungerer som rollemodeller for de yngste og litt mer uerfarne. Aldersgruppa som ligger mellom de forannevnte entrer deretter scenegulvet og gir oss «Heksene», i klassisk stil og plysjkjoler.

Kvelden viser seg å ha gått fryktelig fort når George Orwells «1984» blir tema for siste nummer. Koreografien med angstfylt mimikk og bevegelse understrekes av Iversens minimalistiske og kjølige lys.

Forestillingen er komplett; samtlige dansere og koreografene Trude Hustad, Catrine Breirem, Ingeborg Vinspoll, Mina Skjervheim og Ane Røtvei, samt Jeanette Hansson, med sine hjelpere Rannei Killingberg og Hedda Kvaal, mottar stående applaus. Så fortjent!

Og heller ikke denne gang har gründer Lene Skalleberg klart å holde seg unna.

– Jeg synes det er så artig å få være med og hjelpe litt til i kulissene, sier hun nesten unnskyldende.

Og om kveldens lysmann sier veteranen:

– Det er artig med sånne kunstnere som kan være og høyne opplevelsen.

 

 

 

Legg inn kommentar
Legg inn kommentar
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mest delt siste 7 dager

Mest kommentert