Illustrasjonsfoto.

Illustrasjonsfoto. Foto: Gina Hindseth, arkiv

Sauebøndene fikk mer enn de ba om:

- Et skritt i rett retning

Styreleder i Norsk sau og geit, sauebonde og rennbygg, Kjell Erik Berntsen, synes det ble et godt jordbruksoppgjør for sauebøndene som fikk større inntektsøkning enn det faglagene ba om.

Jordbruksavtalen ble undertegnet av Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF), torsdag.

Enigheten kom innen fristen som var 16. mai.

– Generelt vil jeg si at det var et skritt i rett retning for sauebonden. Ifølge referansebruks-beregningen får vi en økning per årsverk som er litt høyere enn snittet ellers i landbruket, sier Berntsen til OPP.

Staten gir bøndene en ramme på 1,240 milliarder kroner, noe som skal gi 6,25 prosent inntektsvekst. I følge bondeorganisasjonene utgjør prosentøkningen om lag 20 600 kroner per årsverk.

Bøndenes krav var på 1,9 milliarder kroner, som utgjorde drøyt 30 000 kroner per årsverk, og staten kom tilbake med et tilbud på 1 milliard kroner.

– Beregnet ut fra et bruk med 171 vinterfôra sau på landsbasis, blir det litt i overkant av 31 000 kroner per årsverk for oss, litt mer enn det gjennomsnittlige kravet for alle bønder, sier Berntsen.

Faglagene krevde en inntektsøkning på 24 000 kroner for sauebøndene, men Berntsen synes det er er rimelig at de fikk mer enn det fremsatte kravet.

De siste årene har næringa slitt med overproduksjon og store overskuddslager, særlig på sauekjøtt, som er blitt solgt ut til lavere priser. Berntsen ser lysere på markedssituasjonen nå.

-Det virker som om vi får en bedring nå etter at sauebonden har hatt tøffe kår de siste årene. Vi har også tatt en del grep selv for å rette på markedssituasjonen. Prognosene fra Nortura viser at det er underdekning i år på 700 tonn sau- og lamkjøtt, og det er ideelt for å kunne ta ut maks pris i markedet, samtidig som underdekningen ikke er så stor at det åpnes for import, sier Berntsen.

Han måtte tåle en del kritikk fra næringa, blant annet fra naboene i landets største sauekommune Oppdal, da han i fjor tok til orde for å bremse overproduksjonen gjennom å oppfordre sine kolleger til å redusere buskapen ved å sette på færre tekser.

– Viser det seg nå at dette var smart

– Vi har kommet oss over kneika, selv om vi fortsatt har en utfordring med overskuddslageret av sauekjøtt fra tidligere år. Men produksjonen i Norge dekker forbruket slik det er i dag, sier Berntsen, som medgir at han var spent før årets jordbruksoppgjør.

– Ja, vi var spente. Markedssituasjonen har vært diskutert, og det er alltid usikkerhet om når man skal sette på bremsen eller gi gass. Nå virker det som om markedet har stabilisert seg.

Les flere tall fra årets avtale.

Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, er fornøyd med jordbruksavtalen.

–  Vi har fått gjennomslag for høyere inntektsutvikling i kroner enn andre får. Det vil redusere inntektsavstanden mellom jordbruket og andre, sier Bartnes til Nationen.

Han viser til at dette er et viktig prinsipp som bondeorganisasjonene har kjempet for lenge.

– For å få unge til å satse, så må inntektsforskjellene reduseres. Det er første gang siden 2013 vi har lykkes med det, sier han.

Legg inn kommentar
Legg inn kommentar
Annonse
Annonse
>
Annonse
Annonse
Annonse

Mest delt siste 7 dager

Mest kommentert