Det kan bli mer utbygging i Ramsfjella og Ilfjellet, om det blir klarsignal for vindmøller her. Bildet er fra frakting av en hytte til Trollfoten.

Det kan bli mer utbygging i Ramsfjella og Ilfjellet, om det blir klarsignal for vindmøller her. Bildet er fra frakting av en hytte til Trollfoten.

Skriver åpent brev til politikerne om vindmøller:

Krever svar før valget

Karl Olav Mærk vil vite hva politikerne i Rennebu mener om vindkraftutbygging.

Åpen brev med spørsmål til Rennebu Kommunestyre, ordfører Ola Øie, varaordfører Marit Bjerkås samt alle represtanter. Om vindkraft i Rennebu – Ilfjellet og Ramsfjellet.
Årsaken til brevet: NVEs (Norges Vassdrags- og Energidirektorat) utkast til «Nasjonal ramme for vindkraft» på land der Ilfjellet og Ramsfjellet er plukket ut som svært egnede områder for utbygging av vindkraft/-industri.

Faktisk blant de beste i landet ifølge NVEs utkast.

Videre er brevet initiert av en dyp og ekte bekymring for at nevnte fjellområder skal voldtas og raseres på verste vis, ikke bare for oss som lever i dag, men det viktigste av alt, for generasjonene etter oss.
Brevskriveren tillater seg å spørre Rennebu Kommunestyre ved ordfører og varaordfører samt alle representanter i kommunestyret og deres respektive partier om følgende:
1. Hva mener de om vindkraftutbygging i Ilfjellet og Ramsfjellet?
2. Hva de har tenkt å foreta seg i sakens anledning før den svært viktig høringsfristen utløper 01.10.2019.
3. Vil de be bygdas innbyggere om råd, eller utelukkende stole på sine egne vurderinger når det gjelder mulig utbygging av vindkraft/-industri i kommunen?

Jeg ber vennligst om at svar foreligger i god tid før årets kommune- og fylkestingsvalg som avholdes den 9. september 2019. Jeg tillater meg derfor å sette min private «høringsfrist» for dette brevet til senest fredag 30. august 2019 slik at det sittende kommunestyret og dets representanter får mer enn nok tid til å kunngjøre sitt syn før høstens valg.

Dette for å sikre at bygdas stemmeberettigede innbyggere har grunnlag for å vurdere hvem de vil gi sin stemme til ut fra en sak som jeg mener burde stå først på dagsorden ved årets valg – ikke bare i Rennebu, men også i tilgrensende kommuner nord, øst og vest for Rennebu.

Jeg har vokst opp inni Mærkjesgrenda, og har brukt og bruker Ilfjellet og andre fjellområder i Rennebu så ofte som mulig. Innunder foten på Ilfjellet, nærmere bestemt Mærkjessætrin, har jeg tatt min første ørret i seterbekken sammen med min mor, Randi og min bestefar, Ola Mærk.

Jeg har badet og vasket meg, både frivillig og som liten «ryss», med forsiktig og sikkert nødvendig tvang, i den iskalde vannstrålen fra «vasstroa» fra den lille dammen ved setra. Her har jeg tent mine første bål, fått smake min første bålkokte kaffe, stekt flesk på gloa og hostet og harket litt i bålrøyken som har holdt mygg og knott på avstand. Her har jeg skutt min første rype, hare, tiur, elg og hjort, m.fl. Har et ukjent antall timer, dager, netter, uker og måneder på tur i området til alle årstider, alene eller sammen med min kjære Anne, hund(er), slekt, venner og tilreisende gjester. Tillater meg å tro at jeg kjenner Ilfjellet ganske brukbart, og ser på området som «mitt» fjellområdet. Jeg har også oppsøkt de fleste andre deler av bygdas fjellområder, herunder også Ramsfjellet. Videre er jeg blant de relativt få heldige som på fast basis jobber i Rennebu sin del av Trollheimen, i det som muligens er verdens fineste seterdal i Norge, nemlig Jøldalen. Det var mer enn nok fra en etter hvert ganske så variert CV der natur har hatt og fortsatt har en svært viktig rolle.

Jeg har, sannsynligvis i likhet med mange innbyggere i Rennebu – og i resten av landet for øvrig – sovet en smule i timen vedr hva som foregår i ly av det såkalte «grønne skiftet». Jeg har imidlertid fulgt med såpass at jeg har fått med meg den allerede mangeårige, og nå etter hvert svært betente og høyaktuelle striden rundt storstilt landbasert vindkraftutbygging/ vindindustri, og hvilke konsekvenser dette «grønne» satsingsområdet er belemret med. Uten å gå nærmere inn på hvilke konsekvenser storstilt landbasert vindindustriutbygging har, så konstaterer jeg enkelt og greit med at de negative langt overgår de positive (om de i det hele tatt finnes) både på kort og, ikke minst, lang sikt.

Jeg konkluderer derfor med at Norge ikke redder hverken oss selv, Europa eller resten av verden ved å godta og tillate voldtekt og rasering av vår egen natur skjult bak politiske floskler som det «Grønne skifte». En floskel som til de grader har blitt og blir misbrukt av politikere, lobbyister, utbyggingskåte kraftleverandører og ditto linjeeiere, og også miljøvern-organisasjoner som Bellona og Miljøstiftelsen Zero. De sistnevnte begge tungt sponset av det samme næringslivet som ønsker vindkraftutbygging, og som ved sine bidrag (les; smuler) dermed sikrer seg miljøavlat og goodwill i organisasjonene. Dette utstrakte misbruket av «grønt skifte» begynner nå i stadig større grad å bli egnet til å frembringe avsky enn faktisk til å bidra positivt, og gi folk lysten til å jobbe for bedring av klima og miljø.

Den «grønne redningsaksjonen» i regi av tilsynelatende velmenende konserner er ikke annet enn en gigantisk bløff kun initiert av profitthunger og, ikke for å glemme, for slå kloa i betydelige subsidier finansiert med «grønne sertifikater» betalt av oss strømkunder, og som sikrer overskudd til utbyggerne og eierne.

Et eksempel på et slikt konsern er TrønderEnergi (TE) der Rennebu Kommune er knøttliten medeier (0,06% eierandel, mener jeg å huske). TE er nå etter hvert, og med rette, et svært utskjelt konsern som etter eget sigende på «sin vakt» mer enn gjerne «stiller opp» for å bidra til å berge klima og miljø, men selvsagt utelukkende hvis det er lønnsomt og gir klingende mynt i kassa.
Jeg tror og mener ærlig og oppriktig at det må helt annen lut til for å berge miljø og artsmangfold enn å ofre, voldta og totalt rasere verdifulle fjell- og kystområder rundt i det ganske land ved hjelp av vindturbiner og svært arealkrevende vindindustriområder. Slik dagens «grønne skifte» er utformet må det lønne seg (les; gi profitt) før vi iverksetter miljøforbedrende tiltak, hvilket garantert ikke fører oss annet enn videre ut i hengemyra vi selv med åpne øyne har brakt oss ut i. Hvem pokker (unnskyld uttrykket) annet enn ihuga blåruss mener at miljøvern ikke kan iverksettes uten at det renner penger inn i lomma på allerede steinrike enkeltpersoner, nasjonale og internasjonale konsern?

Og hvem tror at evig økonomisk vekst vil berge klima og miljø? Nok om det.

Nå til selve saken. Jeg har, sammen med at mange andre, fått med meg at NVE, på oppdrag fra Olje- og energidepartementet, den 1. april i år la frem forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land. Her har NVE plukket ut de de kaller «de mest egnede områdene for lokalisering av ny vindkraft». Totalt har NVE utpekt 13 områder på landsbasis, derav et område benevnt som Indre Sør-Trøndelag (en liten digresjon; NVE har muligens ikke fått med seg at Sør-Trøndelag ikke eksisterer lenger etter at Trøndelag ble et rike). I høringsnotatet står det følgende om Indre Sør-Trøndelag
«Områdenavn Indre Sør-Trøndelag Størrelse 3275 km² Status utpekt
Begrunnelse Indre Sør-Trøndelag har veldig gode produksjonsforhold for vindkraft. I et kraftsystemperspektiv er området godt egnet for ny produksjon, sammenlignet med andre områder. I det utpekte området er det viktige miljø- og samfunnsinteresser knyttet til blant friluftsliv. Våre overordnede analyser tilsier imidlertid et lavere konfliktnivå i dette området enn i store deler av landet. Unntaket er områder med samisk reindrift, der vindkraftverk i tillegg kan påvirke reindriften. Hensynet til reindriften er viktig, men vi mener det kan være mulig å finne steder der vindkraftverk kan gi akseptable virkninger. Fra et nasjonalt perspektiv, framstår Indre Sør-Trøndelag derfor som et av de mest egnede områdene for ny vindkraftutbygging i Norge. Vi har lagt mye vekt på de gode produksjonsforholdene i denne vurderingen.

Egnede vindkraftverk i dette området er det i teorien plass til flere større vindkraftverk. Områdene som har plass til store vindkraftverk er imidlertid også i flere tilfeller viktige friluftslivs- eller reinbeiteområder. Det samlede arealet er likevel så stort at det kan være mulig å identifisere mange steder med potensial for vindkraftverk av varierende størrelse. Vindkraftverk er mest aktuelt i fjellområdene, som mange steder har en lite krevende topografi.»
Kartutsnittet nedenfor er sakset fra NVEs høringsnotat, og viser at det utpekte området inkluderer hele Ilfjellet både i Rennebu, Meldal og Midtre Gauldal kommune pluss områder i Rennebu øst for Berkåk og E6.

I tillegg til Ilfjellet – som anses som meget godt egnet – er det også plukket ut såkalte «alternative avgrensninger», som utgjør en ikke ubetydelig del av Ramsfjellet og Barnas Naturverden. Bildet under er også sakset fra høringsnotatet.
Høringsnotat fra NVE har allerede høstet betydelig kritikk og, etter min mening, utvilsomt med rette og særlig når det velges å se bort fra verdien av inngrepsfri natur. Noe av det mest skremmende for Rennebu sin del er uten tvil det faktum at det er viktigere å vektlegge hvor gode «teknisk-økonomiske forutsetninger» som finnes for dette området enn å ta hensyn til reindrift, husdyrhold med utmarksbeiter, friluftsliv, oppvekst- og leveområder for vilt, fugler insekter samt variert og viltvoksende flora. D.v.s. det er utelukkende snakk om at det såkalt «grønne skiftet» skal gi klingende mynt i kassa, og svart skrift på bunnlinja. Det være seg til private, kommunale og/eller statlige aktører og eiere. Og det er vel liten tvil om at både reindrift og friluftsinteresser samt flora og fauna og bygdas innbyggere blir den tapende part hvis man skal ta NVEs ord bokstavelig – og det skal man jo, eller…?

Det som kan hindre at Rennebu må blø mer enn det kommunen allerede har gjort, ved å avgi grunn og vassdrag til Orkla-Grana utbyggingen for produksjon av god, fornybar og stabil vannkraft, er at bygdas innbyggere (både hel- og deltidsinnbyggere) nå bretter opp ermene og sier et krystallklart og rungende NEI til voldtekt og rasering av nevnte fjellområder. Områder som allerede er underlagt strenge regler for utbygging av bl.a. fritidsboliger/hyttefelt ut fra ønsket om å beholde dem så intakte og inngrepsfrie som mulig.

Min oppfordring til bygdas folkevalgte representanter er enkelt og greit: Utvis mot og vett! Si fra om at nok er nok, og si NEI til landbasert vindindustri – både i Rennebu, i bygdas nabokommuner, i resten av landsdelen og Norge forøvrig. Husk! Det ligger uerstattelig verdier i form av vår natur i potten, og vi må ikke ende opp med et ettermæle som forteller at naturarven har vi rasert med åpne øyne kun for noen skarve skillinger.
Apropos skillinger, så har Norge mer enn nok penger, kunnskap og kompetanse til å oppgradere dagens vannkraftanlegg slik at de bidrar til langt større og mer stabile energimengder og TwH enn hva tusenvis av landbaserte vindturbiner noen gang vil bli stand til, og det til evig tid og uten å voldta og rasere vår felles naturarv mer enn vi allerede har gjort. Ikke kun med et tidsperspektiv på 25 år som antas å være levetiden for en vindturbin. Videre har vi økonomi, kunnskap og kompetanse nok til å utvikle vindkraft og vindindustri til havs slik det når blir gjort i andre deler av Europa og verden for øvrig. Ikke det at jeg tror at det blir særlig bedre og mer «grønt skifte» av å flytte dagens middelalderteknologi til havs, da svært mange av de velkjente negative virkningene av vindkraft på land også vil slå inn til havs. Det medfører imidlertid sannsynligvis ikke de uopprettelige og irreversible skadene til havs som dagens landbaserte vindkraft-rasering beviselig gjør.
På tampen av dette brevet – og skrevet med våte øyekroker, klump i halsen og en spent klo om hjertet for utfallet og fremtiden for Ilfjellet og Ramsfjellet.

 

Jeg håper inderlig at jeg som relativt nybakt bestefar skal få lov til å oppleve gleden av å ta Filip med opp i et fortsatt intakt Ilfjellet, med eller uten fiskestang (og kanskje etter hvert også børse), og la ham få oppleve rypeskratt, såre skrik fra lom og myrsnipe, milde sommernetter, bål og bålrøyk, vakende ørret, gleden av og «kicket» gutten vil få over ta sin første «stekfesk» på langbambus i seterbekken eller oppi Ilfjelltjønnin, multemyrer, søte fjellblåbær i lia ovenfor Mærkjessætrin, og alt annet av hva friluftslivet kan by på av overraskelser og gleder både sommer og vinter. Friluftsliv og intakt natur er ikke bare viktige og uvurderlig for oss som nærmer seg utløpsdato. Jeg er sikker på at det blir minst like viktig for de som kommer etter oss!
Venter spent på ærlige og oppriktige svar fra både kommunestyre og folkevalgte i Rennebu, og jeg lover å ikke holde svarene for meg selv.

Med vennlig hilsen
Karl Olav Mærk – som oftest lystrer navnet Kalle og er relativt nybakt og stolt, men bekymret bestefar.

Epilog:
Til slutt noen få negative konsekvenser av landbasert vindkraftutbygging, som garantert vil gjøre ønskene til bestefar Kalle i nest siste avsnitt over umulige hvis «mitt» kjære Ilfjellet blir lagt øde, voldtatt og rasert av:
Motorveitraseer for frakt av digre vinturbinelementer og rotorblad.
Utsprengte områder for fundamenter og oppstillingsplasser på størrelse med halve fotballbaner for hver vindturbin med motorvei mellom hver oppstillingsplass.
Uavbrutt (annet enn når det er vindstille) massedrap av fugler og insekter.
Støyforurensing som vi i dag ikke annet enn aner de fulle og hele konsekvensene av hverken for dyr eller mennesker.
Drenering og ødeleggelse av myr- og skogsområder for fremføring av veier og bygging av oppstillingsplasser.
Rasering av hekkeområder for skogs- og fjellfugl, tiur- og orreleiker, kalvings- og oppvekstområder.
Ødeleggelse av utmarksbeiteområder for sau, ku, geit og rein.
Blinkende skyggekast fra enorme rotorblader, og asynkront blinkende røde varsellys på toppen av opptil 180 meter høye turbintårn plassert rundt omkring på høye fjelltopper.
Livsfarlige iskast fra de samme rotorbladene om vinteren når isklumper på mangfoldige kilo løsner fra nedisede rotorblader og kommer susende gjennom lufta i et par hundre kilometer i timen.
Overhengende fare for forusensing av fiske-, drikke- og grunnvann fra hydraulikk- og girolje fra lekkende vindturbiner samt fra avisningsmidler brukt for å hindre nedising av rotorblader.

I farten kommer jeg ikke på noen positive konsekvenser det er verdt å legge vekt på, så det lar jeg ligge.
Oppfordrer alle Rennbygger – være seg politikkere og hel- eller deltidsrennbygger – til å;
– lese NVEs utkast til «Nasjonal ramme for vindkraft». Les minimum fra side 146 i utkastet, men les aller helst alt.

– benytte seg av sin soleklare rett til å gi innspill til høringen innen fristen den 1. oktober 2019. Det er ikke bare kommunestyrer, politikere, politiske partier, bedrifter og foretak som har rett til å levere innspill. Det har alle privatpersoner i Norge, og nå må vi benytte oss av den retten – før det er for sent!

–  melde seg på og møte opp på Olje- og energidepartementets regionale innspillsmøte i anledning vindkrafthøringen. Den finner sted 12 juni 2019 på Scandic Nidelven Hotell i Trondheim. Påmelding må skje senest 7 dager før møte. E-post for påmelding skal sendes til: Heidi Lundberg: hel@oed.dep.no
–avlegge sin stemme ved kommende kommunevalg, og til at dere må velge hvem dere skal stemme på med omhu. Glem parti, partiskiller og partipisker. Bruk vettet og hjertet! La ikke vår felles naturarv og våre etterkommere bli taperne ved dette valget!

Det kan også være vel verdt å ta en titt på et meget godt innlegg av Lise Andrine Hauge fra avisa Hitra-Frøya av 14.mai 2019 som omhandler til dels svært lite transparente prosesser som skjer i forkant av en søknad om vindkraftkonsesjon.

Beklager til slutt at dette brevet kanskje ble i overkant langt, men ber om forståelse for at et oppriktig engasjement tok overhånd.

Kommentarer (2)

  1. Ola vollan For 2 måneder siden

    Dette er en sak som er krevende å vanskelig. Oppdal MDG sitt standpunkt er klart og tydelig. «Oppdal MDG er garantisten ... Vis mer Dette er en sak som er krevende å vanskelig. Oppdal MDG sitt standpunkt er klart og tydelig. «Oppdal MDG er garantisten for at det vindkraftutbygging som ødelegger natur eller biologisk mangfold er vi imot».

  2. Terje Grøsseth For 2 måneder siden

    Siden hvert enkelt kommunestyre beslutter om det skal bygges vindmøller i kommunene, må vindkraft bli et sentralt tema i... Vis mer Siden hvert enkelt kommunestyre beslutter om det skal bygges vindmøller i kommunene, må vindkraft bli et sentralt tema i årets valgkamp. Jeg forventer at partiene klart og tydelig redegjør for sitt ståsted i saken i god tid før valget 9. september. Media har dessuten her et stort ansvar for at dette blir satt på dagsorden!

Legg inn kommentar

Kommentarer (2)

  1. Ola vollan For 2 måneder siden

    Dette er en sak som er krevende å vanskelig. Oppdal MDG sitt standpunkt er klart og tydelig. «Oppdal MDG er garantisten ... Vis mer Dette er en sak som er krevende å vanskelig. Oppdal MDG sitt standpunkt er klart og tydelig. «Oppdal MDG er garantisten for at det vindkraftutbygging som ødelegger natur eller biologisk mangfold er vi imot».

  2. Terje Grøsseth For 2 måneder siden

    Siden hvert enkelt kommunestyre beslutter om det skal bygges vindmøller i kommunene, må vindkraft bli et sentralt tema i... Vis mer Siden hvert enkelt kommunestyre beslutter om det skal bygges vindmøller i kommunene, må vindkraft bli et sentralt tema i årets valgkamp. Jeg forventer at partiene klart og tydelig redegjør for sitt ståsted i saken i god tid før valget 9. september. Media har dessuten her et stort ansvar for at dette blir satt på dagsorden!

Legg inn kommentar
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mest delt siste 7 dager

Mest kommentert