karianna og henning

hege og john

HYLLET MEDHJELPERNE: Hege Mellem og John Vammervoll takket hjelperne sine foran konserten.

sommerro

HØRER TIL HER: Henning Sommerro spiller sin femte konsert på Støljære og trives godt her på låven.

karianna

FRA AN-MAGRITT: Karismatiske Karianna Sommerro sang fra to musikaler, både fra An-Magritt «Sangen til begeret» og «Han må sjå at e finns», Karen Lønsets sang fra Lady Arbuthnot.

john

John Vammervold ble så glad for været at han hyllet sola med en arie.

pizza

SERVERING: Johan Solberg sørget for drikkeserveringen, og stadig kom det påfyll med pizza

john pål1

HERLIG: John Pål Inderberg spiller fantastisk fint og har en varm humor.

john pål

DIKT: Det ble da dikt tilslutt, og morro ble det også.

palmer

–FOR EN KONSERT! Palmer Gotheim var svært godt fornøyd etter konserten.

ivarograndi

VELKOMMEN: Randi og Ivar Horvli passerer under det fine velkomstskiltet Hege og John har hengt opp.

geirarild

GOD HJELP: Hege Mellem får hjelp av mor Ingrid, og Geir Arild Espnes og hans kone Helga er med som hjelpere for fjerde år på rad.

espenes

MANGE KILOMETER: Geir Arild Espnes løper på kilometervis med pizza til gjestene.

benkepizza

Roar og Bodil Dønheim har sammen med Ninni Gunn Dørum og Solvei Foshaug funnet seg et autentisk steinbord å sitte ved. – Jeg har hørt så mye om Åmotsdalen, det var en passende anledning å komme hit når det er konsert, sier Bodil.

baker

BAKERMESTER: John bakte pizza til nær hundre mann foran konserten.

karianna og henning

Sommerro, Sommerro og Inderberg på Støljære:

Sang inn sommeren

Sola tvang seg fram fra dystre spådommer, og gjorde konsertopplevelsen på Støljære fullkommen lørdag ettermiddag.

Det var ikke veldig varmt og vårlig i Åmotsdalen da klokka ble to og de første gjestene kom gående mot gården Støljære.

Mange trakk da også inn i husene som var åpnet for anledningen.

Men da John Vammervold hadde bakt de første pizzaene, sønnen Iver hadde fått dem inn og ut av steinovnen, og Geir Arild Espnes hadde løpt dem inn på serveringsbordet, kom da også sola glidende fram.

Bak hovedhuset hadde Roar og Bodil Dønheim satt seg sammen med Ninni Gunn Dørum og Solvei Foshaug.

– Det er nydelig pizza, sier Roar. Han innrømmer at han hadde pakket både stillongs og regnkåpe i bilen, og er godt fornøyd med at været har gjort spådommene til skamme.

– Man får det været man fortjener, kommenterer Solvei Foshaug.

Ninni Gunn Dørum påpeker at i Oppdal er himmelen alltid blå.

Det er med andre ord god stemning på gårdstunet.

Påkaller minner

– Vi kommenterte akkurat at det er så fint å høre elva bruse.

Dørum forteller at hennes bestemor bodde i Moa ikke langt unna, og hun var ofte med henne og kjøpte rømme her på Støljære hos Marit og Maria.

– Bestefar fisket ørret, og bestemor kokte rømmegrøt, forteller hun. Og røper:

– De to damene pleide å kalle meg «Nini Roll Anker».

Etter forfatteren. For det var to meget beleste og litteraturinteresserte damer som drev gården på den tiden.

Solvei Foshaug mimrer også her ved stenbordet.

– Jeg husker jeg og min venninne Signe Husa syklet hit og fikk melk og kaker, sier hun. Minnet er hun litt ambivalent til:

– Melka var nysilt og hadde bunnfall, og kakene lå i kista. De smakte møllkuler, innrømmer hun.

Hyller sola og Hyldbakk

Folk trekker innomhus når konserten er i ferd med å begynne, og snart er det fullt på trebenkene i låven.

Vertskapet John og Hege ønsker velkommen, og John tar en arie for å hylle sola, på italiensk, selvfølgelig.

– Her kommer de riktige musikerne, sier han, og slipper til karene John Pål Inderberg og Henning Sommerro. Som man bare såvidt hører ute på tunet, de spiller seg inn døra etterhvert.

– Vi startet på akkurat samme måten sist, vi ser ingen grunn til å gjøre det annerledes. Og nå trengs det; det er 14 dager siden sist sola viste seg, sier Henning Sommerro.

Det er 125 år siden mai var kaldere enn april, skriver Adresseavisen i dag, det gjør godt med varmende vårsol helt på tampen.

«No e sola komme, ser du kor ho skin» blir dermed første låt ut, og de fortsetter med vertskapets uttalte favoritt, «E slåttåteja».

– Begge låtene beskriver forfatteren Hans Hyldbakk, han var viril om våren og skyggebelagt om høsten, forklarer Sommerro. Første delen av konserten er viet Hyldbakk og forfatterskapet hans, som Sommerro har jobbet mye med.

Inderberg også, og de to karene forteller om de siste møtene med forfatteren som levde til han ble 103.

Publikum får stadig bli med og synge «for å holde varmen», som Sommerro sier.

«I svarabergjet» får vi også være med og være ekko.

Oppdalsinspirasjon

Det er ikke langt mellom Oppdal og Surnadal, bare Trollheimen skiller, og så var da også Hyldbakk, Ola Setrom og Inge Krokann ikke veldig ulike. Hyldbakk ble også invitert inn i forfatterforeningen i 1938 da Inge Krokann satt i styrelsen, forteller Sommerro.

Det er stadige anekdoter mellom låtene; og vi liker å høre historiene om Hyldbakk, om Erik Bye, og om samarbeidet med Edvard Hoem.

Inderberg og Sommerro, har, i tillegg til at de er flotte musikere, en innarbeidet god tone mellom seg, en ærlig humor som får en til å le hjertelig med dem. De rører ved hjerterøttene.

Og det gjør sannelig også Karianna Sommerro. Når hun synger «Nordmørsminne». Eller «Han må sjå at e finns» fra Lady Arbuthnott.

Mektig i låven

Vi dras ut av tiden når Sommerro minnes Erik Bye og hans samarbeid med kjempen som gikk gjennom landet.

I 1995 skrev Erik Bye Pilegrimsong til et arrangement i Nidarosdomen. I Henning Sommerros hender blir låten minst like mektig i en låve på Støljære.

– Tekstene hans er så store, det blir ikke noe småtteri, kommenterer Sommerro selv.

Og synger ordene Erik Bye en gang skrev.

«Vi fødtes til å gå

mot mål som vi kan ane

men aldri kan forstå.

Det går en pilegrimsvei

gjennom hvert menneskesinn

Og stien må vi alle gå alene. »

John Vammervold har forøvrig alltid noen triks eller knep på lur. Se hans artige lampetriks i videoen under:

Legg inn kommentar
Legg inn kommentar
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mest delt siste 7 dager

Mest kommentert