MISTET SJU KALVER: Dårlige jernbanegjerder fører til at dyra tar seg inn på skinnegangen. Mandag mistet Gerd inger Flå sju av kalvene sine i togpåkjørsel. Nå vil bondelagsleder Kari Toftaker ha dialogmøte med Bane Nor.

MISTET SJU KALVER: Dårlige jernbanegjerder fører til at dyra tar seg inn på skinnegangen. Mandag mistet Gerd inger Flå sju av kalvene sine i togpåkjørsel. Nå vil bondelagsleder Kari Toftaker ha dialogmøte med Bane Nor. Foto: Randi Grete Kalseth-Iversen

Flere beitelag har ingen dyretap etter tiltak:

Nå tas det gjerdegrep

Beitelag i Rennebu, Dovre og Soknedal bygger jernbanegjerder i samarbeid med Bane Nor. Nå er turen kommet til Oppdal.

21. august møtes beitelagene og Bane Nor i et møte i Oppdal, etter at bondelagsleder Kari Toftaker ønsker handling etter togpåkjørselen mandag, som kostet sju kalver livet.  Det er den tredje togpåkjørselen i juli, og femten ungdyr og kalver er drept.

– Vi setter stor lit til beitelagslederne våre, og håper at de blir med på et så viktig møte, sier Toftaker.

Etter at Høyesterett i 2012 slo fast at Jernbaneverket, nå Bane Nor, ikke har ansvar for gjerding langs Dovrebanen, men kan vurdere det ved behov, har man langs jernbanen blitt satt sjakk matt når det gjelder gjerding. I mellomtiden har det vært et utall dyrepåkjørsler langs jernbanen, i perioden 2008 til 2017 er det kjørt i hjel 2500 dyr på Dovre- og Raumabanen.

Kari Toftaker sa på Radio E6 tirsdag at hun ville initiere en dugnad for å reparere gjerdene langs jernbanen. Etter samtaler med Bane Nor blir det nå først et møte for å bli enige med beitelagene i området om hva som kan gjøres.

– Rett etter at jeg var på radioen, fikk jeg en lang samtale med tilstandskontrollør Kåre Ola Botnan i Bane Nor. Han var opptatt av at vi skulle ha et møte med alle involverte, sier hun.

Ingen dyrepåkjørsler i år

Over flere år har Bane Nor hatt samarbeid med beitelag i kommunene rundt Oppdal, og har stilt med materiell og tilskudd til gjerdelag som ønsker å bygge gjerder langs jernbanen.

Slik har de fått bukt med verstingområdene mange steder.

– Det er en ordning som beitelag i Soknedal, Rennebu og Dovre fornøyde med, sier Kåre Ola Botnan i Bane Nor til OPP.

Beitelagsleder Olav Edvin Heggvold i Soknedal Beitelag er også styreleder i Sør-Trøndelag sau og geit, og han er bare positiv til samarbeidet med jernbaneselskapet.

– Nå er det nok veldig personavhengig hva man klarer å få til langs toglinjene, men vi her i regionen har et godt samarbeid med Kåre Ola Botnan i Bane Nor, og han skjønte problematikken. Det var etter dialog med ham at arbeidet med gjerding kom i stand i 2016.

Avtalen fungerer slik at Bane Nor kjøper materiellet, mens beitelagene organiserer oppsettingen.

Heggvold forklarer at man i Soknedal ikke så noen grunn til ikke å være med på dette opplegget.

– Vi hadde store problemer, med dyr på skinnegangen hele tiden. Nå har vi leid inn arbeidskraft for tilskudd vi har fått fra Bane Nor, det første året fikk vi 100.000 kroner, og senere har vi fått 50.000 kroner i året. Da jobber vi til pengene er brukt opp, sier Heggvold.

De er helt ferdige på strekningen Soknedal til Støren.

– Jeg har ikke hørt at det har kommet dyr på linja på denne strekningen i det hele tatt i år, sier han.

Beitelaget skal videre få en årlig sum til vedlikehold av gjerdene de har satt opp.

– Jeg er veldig godt fornøyd med opplegget, og takker Botnan for at det har kommet i stand.

– Har god erfaring

Arild Rolstad fra Dombås er nå kårkaill, som han sier, men han har stått i bresjen for gjerdearbeidet fra Dombås til Kongsvoll.

– Det er jeg som har hatt med Bane Nor, altså Kåre Ola Botnan å gjøre, og vi håper å bli ferdige med arbeidet om et år eller to.

Beitelagene i dette området har mottatt betydelige beløp for arbeidet, og på fire-fem år har de fått gjerdet om lag tre mil av strekningen.

– Botnan er en fantastisk person å forholde seg til. Han har kjennskap til beitenæringen.

Rolstad forteller at han i løpet av sommeren som bonde kunne ha fulltidsjobb med å kjøre inn i fjellet og jage sau fra linja.

– Det er dessuten vanskelig å få erstatning fra Bane Nor etter dyrepåkjørsler, i fjor fikk vi ingenting, men da vi anket, fikk vi erstatning for halvparten av dyra. Først etter flere anker begynte erstatningen å nærme seg det reelle tapet.

– Det er jo håpløst, når det ikke skal være gjerder, og heller ikke utbetales erstatning.

Han har ingen betenkeligheter med å delta på gjerdejobben.

– Vi slipper påkjørsler, og vi slipper å fly i fjellet og jage sau vekk fra togskinnene. Når storsamfunnet ikke vil gjøre jobben, og signalene er at man ikke skal få erstatning heller, så betyr jo det at Bane Nor har bukta og begge endene. Vi i bygda er bare lakeier snart.

Nå har beitelaget benyttet både gravemaskin og atv i store områder for å sette ned gjerder.

– Men det er en stor jobb, og i enkelte områder er det nesten umulig, påpeker han.

 

Skeptiske i Oppdal

Beitelagene i Oppdal har vært skeptiske til samarbeidet med Bane Nor. En av dem som har inngått et slikt samarbeid, er Eivind Saastad Mjøen, som sitter i styret i Sør-Trøndelag bondelag, og Oppdal sau og geit, men her uttaler seg som sauebonde.

– I utgangspunktet er det etter vårt syn jernbanen som må holde gjerdet, sier han.

Han viser til at jernbanen går gjennom beiteområder tvers gjennom hele kommunen, det er en strekning på om lag ti mil.

– Vi har vært tilbakeholdne, fordi vi mener det er Bane Nor sitt ansvar å holde gjerdene.

Da Dovrebanen ble bygd betalte Oppdal kommune 2000 kroner per meter jernbane til staten som skulle dekke kostnadene med gjerde, og vedlikehold av disse. Det var to ganger kommunebudsjettet den gangen. Høyesterett slo derimot i 2012 fast at myndighetene nå selv vurderer gjerding.

– Det var nok en politisk dom, fordi man mente det ble for dyrt for Staten å koste gjerdene.

Gjerdene har forfalt i flere tiår.

Mjøen forteller at beitelag i Drivdalen har taksert hva det vil koste å gjerde fra Driva til Kongsvoll, et område der sau trekker ned til både E6 og jernbane.

– Det blir en kostbar affære, der er det steinur og berggrunn, og vanskelig terreng.

Mjøen håper på en lovendring, og setter pris på at ordførerkandidatene i Sp i Oppdal og Rennebu har tatt tak i saken, som OPP omtalte 25. juli. (Se faksimile)

Selv har han benyttet seg av tilbudet fra Bane Nor i mellomtiden.

– Jeg har innmark mot jernbanen, og Bane Nor har kostet materiell, mens jeg selv har gjort jobben, forteller han.

 

Vil forsøke samarbeid

Leder i Oppdal Bondelag, Kari Toftaker vil gjerne at man kan få til flere slike avtaler raskt.

– Vi må forsøke å få til et samarbeid. Vi vil samtidig jobbe med å se på jussen, slik at det blir lovfestet hvem sitt ansvar gjerdingen er.

Man kan jobbe med begge deler, mener Toftaker:

– Nå håper vi å få til en dialog, så beitelagslederne kan bli omforent om å få til en god løsning for alle. Når dyreeierne sier at de ligger og lytter etter tog hele sommeren når dyra er på utmarksbeite, så må vi få til en løsning slik at de slipper å ha det så hustrig.

Hun vil ha med landbruksrådet, landbrukskontoret, beitelagene og alle som er interessert i denne saken.

Møtet blir på Rådhuset i Oppdal.

Legg inn kommentar
Legg inn kommentar
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mest delt siste 7 dager

Mest kommentert