Tore Vognild nett

Tore Vognild (midten) mener vintervei er avgjørende for å få fart på seterutleie i Gjevilvassdalen. Til venstre kommuneadvokat Kristian Nordheim. Foto: Per Ole Aalberg

Bent Inge Hoel nett

Bent Inge Hoel (nummer to fra høyre) forteller advokat Andersskog om restaureringen av Kvalsjordsetra. Ved hytteveggen sitter kommuneadvokat Kristian Nordheim (t.v) og rettens formann, Erik Panzer iversen. Foran enhetsleder Ane Hoel i Plan og forvaltning i Oppdal kommune. Foto: Per Ole Aalberg

Per Henrik Vognild

Per Henrik Vognild (t.h) forklarer retten om utleievirksomheten på Nestusætra. Foto: Per Ole Aalberg

Øvre trase

Per Henrik Vognild forklarer retten om løypa som kommer ned fra Trollheimsporten. I dette området mener han og advokat Andersskog at det er ideelt å la en øvre trasé passere. Foto: Per Ole Aalberg

Ned Øvre trase

Rettens medlemmer på vei ned traseen der løypa fra Trollheimsporten passerer Nestusætra og møter Gjevilvassveien. Foto: Per Ole Aalberg

Tore Vognild

Tore Vognild (stående på trappa) stilte for sønnen Audun som har overtatt gården og Nystusætra. Foto: Per Ole Aalberg

Ivar Vognild

Ivar Vognild (t.v) fortalte at han ga opp seterutleie i Gjevilvassdalen på grunn av mangelen på vintervei. Foto: Per Ole Aalberg

Retten besøkte setereiendommene i Gjevilvassdalen:

Stort sprik om utleie

Grunneierne i Gjevilvassdalen er splittet i synet på hva vintervei betyr for muligheten til å leie ut setrene vinterstid.

35 grunneiere krever erstatning for å gi fra seg retten til vintervei når kommunetyret har vedtatt å regulere skiløype på Gjevilvassveien. Som OPP skrev sist torsdag krever grunneierne totalt 33,5 millioner kroner for skiløypa på veien, og mandag fortsatte skjønnsretten befaringene i Gjevilvassdalen. Rettens medlemmer besøkte en rekke setereiendommer for å sette seg inn utleievirksomhet og skogsdrift, og fikk høre hva vintervei betyr for grunneierne.

Noen satser stort på seteruteleie og hevder vintervei er en forutsetning for å utvikle næringa, andre er mindre opptatt av å utnytte utleie-muligheten, mens andre igjen mener skiløype på veien gjør utleie mer interessant.

Tore Vognild stilte opp på vegne av sønnen Audun som har tatt over Nystusætra. Vognild var ikke i tvil om veiens betydning for leietakerne av setra som har 12 sengeplasser.

–  De har med seg så mye og vil komme til døra med pikkpakket. Det har vært dårlig respons på utleie uten vintervei, sier Vognild, som stusser over veimotstanden.

–  Jeg skjønner ikke hvorfor man er redd biltrafikken. Jeg bor selv 20 meter fra riksveien og merker ingen støy vinterstid.

Vognild mener vintervei i Gjevilvassdalen er avgjørende også for eierne som har behov for å komme lett til setra for å ordne opp etter leietakere og gjøre klart for ny utleie. Vognild fortalte at setra ble leid ut i påska i år for 12 900 kroner, og fikk spørsmål fra kommuneadvokat Kristian Nordheim om de hadde forøkt å leie ut mer:

– Nei. Noen var interessert, men hadde krav om bedre tilgjengelighet, så de fant seg noe annet da de forstod at det var 4-5 km inn til setra. Vognild forteller at de går glipp av 6 900 kroner for hver uke og 3 500 for hver helg de ikke får leid ut setra, og legger til at utleie er vesentlig for å kunne holde setra i stand.

Utfordringer

Ivar Vognild bekreftet naboens utsagn om at det er vanskelig å leie ut setre i Gjevilvassdalen uten vintervei da retten senere besøkte hans tun på Vognildsætra som består av flere bygg noen steinkast unna det populære skianlegget og utfartsstedet Grøtsetra. Vognild driver med omfattende utleievirksomhet. Han opplyste retten at 80 – 85 prosent av inntektene på gården er knyttet til åremålsutleie på denne setra etter at han avviklet dyreholdet. I en periode hadde han Nystusætra i sin portefølje.

–  I påska gikk det greit, for da kunne man kjøre ut med scooter. I ukedager og weekender var det vanskelig å få til utleie, sa Vognild, som til slutt ga opp. Da han utviklet eget hyttefelt i Kvamslisetra ved Skarvatnet gikk salget tregt før vinterveien ble avklart.

–  I salgskontraktene forpliktet jeg meg til å jobbe for vintervei til hyttefeltet. Min erfaring er at heller ingen ønsker langtidsleie uten vintervei, sier Ivar Vognild, som på spørsmål bekrefter at veien er like viktig for virksomheten hans som skiløypene rundt Grøtsetra.

Statoil sa opp

Tidligere på dagen viste Per Henrik Vognild retten rundt på Nestusætra lenger ut i Gjevilvassdalen, som nå er overtatt av datteren Elin Hammern Vognild. Familien har de siste årene satset stort på utleie, og har i alt 23 senger fordelt på seks bygg. De største byggene leies ut på åremål for 70 – 140 000 kroner, og de har hatt  Statoil som leietaker.

-Vi lånte 1,5 millioner kroner og rustet opp bygget, som har ti sengeplasser, til helårsstandard. Etterpå vegret Statoil seg og ønsket ikke å leie mer fordi det ikke var helårsvei, sier Vognild, før han blir avbrutt av rettens formann, Øyvind Panzer Iversen:

–  Det tar vi ikke her.

17. desember i 2010 bekreftet daværende informasjonsleder i Statoil, Anne Mette Fjærli, overfor OPP at selskapet hadde leid setra i tre år og var fornøyd med adkomsten både sommer og vinter. På spørsmål om Statoil ønsket vinteråpen vei, svarte Fjærli:

– Vi ser ikke behovet for helårsvei. Folk setter pris på de naturskjønne omgivelsene. At ei seter er vanskelig tilgjengelig er en verdi i seg selv, sa Fjærli til OPP.

Per Henrik Vognild reagerte den gangen sterkt på at OPP kontaktet Statoil for å be om en kommentar i saken, og mente dette var «usmakelig» og «uanstendig».

Skogsdrift

Mandag ble Vognild spurt av Kristian Nordheim om skogsdriften ved setra og bekreftet at den er knyttet til eget vedforbruk som tas ut sommer og tidlig høst.

– Vi har aldri vært noen stor skogsgård, sier han.

Naboen Bent Inge Hoel på Kvalsjordsetra forteller om sin skog i dalen at potensialet er der, men at han ikke har hatt tid til å prioritere det. Selve setra med åtte sengeplasser er blitt pusset opp og Hoel fikk spørsmål om han hadde forsøkt eller hadde konkrete planer om utleie:

-Nei. Jeg har ikke kommet lenger etter oppussingen og har ikke forsøkt det.

Retten tok også en tur opp i lia ovenfor Nestusætra der Per Henrik Vognild viste hvor kommer løypa kommer fra Trollheimsporten og knyttes til veiløypa noen hundre meter lenger ned.

– Denne løypa ble ikke kjørt opp sist vinter på grunn av kontroversen og kommunens maktbruk mot innbyggerne, sier Vognild.

Advokat for grunneierne som krever erstatning for å gi fra seg løyperetten, Ivar Chr. Andersskog, ville også vise frem terrenget der en mulig øvre trasé kan passere.

–  Det går en bekk her som er enkel å krysse uten tiltak, sier Andersskog, og forklarer at terrenget videre mot Gjevilvasshytta er ideelt for ei løype.

Et annet bilde

Under vitneforklaringene i Oppdal tirsdag ga innehaver av Bakksetra, Arne Ivar Bakk et helt annet bilde av utleiemulighetene uten vintervei enn grunneierkollegene som har motsatt seg ekspropriasjon. Bakk har 20 hytter som leies ut på åremål, der rettens medlemmer fikk omvisning dagen før.

–  Jeg har truffet markedet med mitt konsept og økonomien går greit. Det legges ned en stor egeninnsats og jeg bruker lang tid på å utvikle setra, men jeg klarer å leve av det, forteller Bakk.

 –  Hva betyr løypa på veien?, spør advokat Nordheim.

– Den betyr mye for leietakerne mine. Ingen av dem vil ha vinterbrøytet vei. De parkerer i Osen og går på ski i en bilfri dal, eller leier snøscooter om de har mye utstyr.

Bakk  bekrefter også at brøytingen av veien i 2015/16 ikke hadde store økonomiske konsekvenser for ham.

–  Hyttene leies på åremål, de har dem uansett. Men de var mye mindre i bruk den vinteren, sier Bakk.

  –  Du sier at dine leietakere vil ha skiløype. Er det derfor du er imot brøyting?, fortsetter Nordheim.

–  Ikke bare derfor. Denne løypa er noe av det rikeste Oppdal har å by på, det er en lavterskel-løype alle kan bruke.

  –  Hvorfor er det ufred og motstand mot løypa?

–  Det startet nok etter at planen for å bygge ut 247 hytter ble stoppet av Miljøverndepartementet i 2001. Grunneierne før Resset fikk selge tomter og tjente mye penger, mens de lenger ut ikke fikk det, mener Bakk.

Dommer Panzer Iversen vil vite hvordan de ulike interessene i striden kan forenes.

–  Jeg mener reguleringen av løypa må gjennomføres. Et stort flertall vil ha den, svarer Bakk.

–  Da forener du ikke interessene, bemerker Panzer Iversen.

–  Nei, da er det flertallet som får gjennomslag. Jeg har ikke gjort meg opp andre tanker om det, svarer Bakk.

Under kommuneadvokat Kristian Nordheims innledningsforedrag i tingretten i forrige uke slo han fast at det ikke foreligger godkjenning for utleievirksomhet for noen av brøytetilhengernes setereiendommer og hytter til fritidsbruk. Etter det OPP erfarer kommer kommunen trolig til å gå tilbake på dette standpunktet. En slik godkjenning skal likevel foreligge.

Skjønnsretten forsetter med flere partsforklaringer onsdag før saken avsluttes torsdag.

Les mer om saken i torsdagens OPP!

Legg inn kommentar
Legg inn kommentar
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
>

Mest delt siste 7 dager

Mest kommentert