Martin Ishoel har drevet med pelsdyroppdrett i 40 år. Nå må han og 14 andre oppdrettere avvikle driften innen 2025.

Martin Ishoel har drevet med pelsdyroppdrett i 40 år. Nå må han og 14 andre oppdrettere avvikle driften innen 2025. Foto: Per Ole Aalberg, arkiv

Minkbønder får mer - ingen endring for revoppdretterne:

– Dette er splitt og hersk!

Regjeringen legger opp til en forskjellsbehandling mellom bønder som driver med mink og de som driver med rev, mener nestleder i Fjellregionen pelsdyralslag, Martin Ishoel.

–  Dette kan se ut som splitt og hersk, sier nestleder i Fjellregionen pelsdyralslag, Martin Ishoel til OPP om regjeringens erstatningsforskrift for pelsdyrnæringa.

Forskriften ble lagt frem onsdag etter en omfattende høringsrunde, og innebærer at minkbøndene får økt erstatning gjennom en alternativ ordning, mens revoppdretterne ikke innvilges noe løft (se faktaboksen).

Den alternative kompensasjonen har bakgrunn i betraktninger rundt bruksverdi for minkfarmer og vil gis med en sats på 2 150 kr per tispe. Sammenlignet med høringsforslaget vil denne metoden øke kompensasjonsbeløpet med flere millioner kroner for enkelte produsenter, heter det i en intern begrunnelse fra departementet som OPP har fått tilgang til.

I det samme dokumentet er begrunnelsen slik for hvorfor revfarmere ikke blir tilgodesett med den samme erstatningen:

«Lønnsomheten i revenæringen har vært svært lav i flere år, og ut fra den bruksverdibetraktningen som departementet har sett hen til for denne standardiserte ordningen, faller oppdrett av rev utenfor».

LES OGSÅ: Minst 800 mill. til bøndene

–  Det er en formidabel skjevfordeling. Det hører ikke hjemme noe sted at man tilgodeser grupper som driver under samme vilkår ulikt, sier Ishoel.

Han synes det er underlig at minkfarmerne, som det er mange av i landbruksminister Olaug Bollestads (KrF) eget hjemfylke få økt erstatning, men ikke revfarmerne i Trøndelag.

–  Det er Bollestads naboer i Rogaland som blir tilgodesett, og ikke vi. Den ene gruppen pelsdyrbønder settes opp mot den andre, og det hører ikke hjemme noe sted, sier Ishoel, som har fått mange sterke reaksjoner på forskriften.

Da forskriften var ute til høring måtte regjeringen tåle sterk kritikk for at den la at bokført verdi og ikke takst til grunn for erstatningsutmålingen.

Ishoel medgir at han hadde ventet seg et annet resultat etter høringen.

–  De fleste høringssvarene ga uttrykk for at kompensasjonsordningen var veldig urimelig. Dette lovet politikerne å ta med i vurderingen da de behandlet saken på nytt, men de har likevel ikke forlatt prinsippet om bokført verdi, sier han.

Norges pelsdyralslag peker på at en rekke bønder blir påført milliontap når den nye forskriften settes i verk, noe som skjer umiddelbart. Pelsdyralslaget har brukt Ishoels farm som eksempel, den har en bokført verdi på 80 000 kroner, men er taksert til 8 millioner.

Styreleder i Norges pelsdyralslag, Bertran Trane Skadsem, sier til NTB at summene ikke går opp, og at kompensasjonen ikke engang er et plaster på såret for «de familiene som taper alt».

– Noen får redusert tapene sine fra 7 til 6 millioner kroner, eller fra 5 til 4,5 millioner kroner. De mister fortsatt alt. Det er ikke det Stortinget har krevd av regjeringen, sier han.

Også leder i Norges Bondelag, Lars Peder Barnes, reagerer på at ikke alle produsenter får økt erstatning.

– Med denne forskriften blir uretten for pelsdyrprodusentene stående. Det økte erstatningsbeløpet per mink betyr fremdeles ikke full erstatning for dem som mister livsgrunnlaget sitt, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag i en uttalelse til NTB.

– Det er ikke til å forstå at når man velger å gjøre endringer, så svikter regjeringen deler av næringa, nemlig reveprodusentene, som ikke er inkludert i de økte satsene, sier Bartnes.

Av forskriften går det frem at erstatningene nå er økt til 850 millioner kroner, mot 365 millioner i det opprinnelige forslaget fra regjeringen.

  –  Det settes ikke et øvre tak på utbetalingene. Hvorfor er det ikke bra nok?

–  Det stemmer at det ikke er satt et øvre tak, men så lenge grensen fortsatt er bokført verdi og et fast tispetillegg, så er det ikke så mye å gå på oppover, sier Martin Ishoel, som også synes det er vanskelig å forstå hva regjeringen mener med at ordningen ikke skal gi «urimelige utslag».

– Dette er veldig ullent formulert.

Dette var et sentralt premiss å få på plass for en håndfull stortingsrepresentanter under under sommerens debatt da næringa ble vedtatt lagt ned. Disse slo seg til ro med landbruksministerens lovnader om at ingen skulle bli påført urimelige tap.

Martin Ishoel er spent på hva som nå skjer i Stortinget, for han er ikke så sikker på at forskriften er bredt forankret i regjeringspartiene.

Så sent som i helga var det flere som varslet at de vurderte å stemme i mot sin egen regjering.

– Regjeringen har nok sondert blant sine i Stortinget, men jeg er ikke så sikker på at forskriften er godt nok forankret, sier Ishoel.

(Saken fortsetter under bildet)

Dalseg-Ishoel-1

Kommunestyrerepresentant og på dette tidspunktet varaordfører i Oppdal, Ingvill Dalseg (H), besøkte Stortinget i vår sammen med Martin Ishoel. Foto: Privat

Kommunestyrerepresentant, fylkespolitiker og tidligere varaordfører i Oppdal, Ingvill Dalseg (H), synes også det er iøyenfallende at pelsdyrbønder forkjellsbehandles.

– Jeg stiller spørsmål ved at minkbønder får bedre kompensasjon enn de som driver med rev. Dette er urimelig, og jeg skjønner ikke hvor departementet får argumentasjonen fra, sier Dalseg til OPP, når hun kommenterer forskjellsbehandlingen.

–  Det er uheldig at departementet har klart å splitte næringa innad, sier Dalseg, som selv har vært på Stortinget flere ganger, blant annet sammen med Martin Ishoel, der de har jobbet for å endre bokført verdi som grunnlag for erstatningene til fordel for reell verdi.

Landbruksministeren har lovt å følge med på hvordan ordningen slår ut.

–  Selv om vi nå har gjort flere endringer som forbedrer kompensasjonsordningen, vil vi når forskriften har begynt å virke, overvåke om ordningen gir urimelige utslag i enkelttilfeller slik Stortinget har bedt om, sa landsbruksminister Bollestad onsdag.

  –  Ser man ikke allerede at erstatningene vil gi urimelige utslag, Dalseg?

–  Dette er en fryktelig krevende sak, og jeg hører og ser hvordan aktørene opplever det. Samtidig er det vanskelig å komme til en ordning som er god for alle, og det har kommet mye mer penger på bordet siden saken først ble lagt frem. Blir fordelingen feil, må saken tilbake til Stortinget, sier Dalseg, som også vil følge nøye med på de rettssakene som er bebudet i kjølvannet av vedtaket om legge ned pelsnæringa.

Morten Olsen (KrF) har i likhet med både Ishoel og Dalseg jobbet opp mot storting og regjering for å sikre full erstatning.

– Vi har gjort det vi har kunnet. Vi har vært i Stortinget flere ganger, vi har skrevet brev og resolusjoner, men ser ingen bevegelser. Jeg er tom for ord, sier Olsen noe oppgitt.

–  Med all den informasjonen de har tror jeg ikke de kan ha forstått alvoret i saken rett og slett, eller hva den handler om.

Legg inn kommentar
Legg inn kommentar
Annonse
>
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mest delt siste 7 dager

Mest kommentert