Mener det er mye feil i påstander rundt skiløypa:

Rydder i påstander

Skribentene ser at det er mange feiloppfatninger ute og går, rundt skiløypene og prosessen i Gjevilvassdalen. De ønsker her å hjelpe til med å rydde opp i det.

Påstander og fakta i Gjevilvassdalen

–Vi som skriver dette, ser i presse, sosiale medier og hører blant folk at det er mange feiloppfatninger ute og går i denne saken. Her er et forsøk på å rydde opp:

1. «Det er enkelt, i alle fall mulig, å legge skiløype utafor veien».

– Nei. Fra Osen til Naustdalen er det fysisk umulig.

Videre kan man selvsagt legge et enkelt spor med skuter og sporsetter, men løype med samme kvaliteter vil bli dyrere enn beløpet i skjønnet – man må i praksis lage en ny vei, noe Fylkesmannen har stoppet.

Grunneiere har motsatt seg opparbeiding av trase for tråkkemaskin. Så da er vi tilbake til start. Med mindre flertallet i veilaget går inn for vinterbrøyting og dette skjer i regi av veilaget, står dette fast.

2. «Løypa er ikke viktig. Det er da så mange andre.»

– Sammen med alpinanlegget er den kjerneproduktet i Oppdal som vinterdestinasjon. Senest påpekt av eiendomsmeglere i OPP 14.11. Den er også sentral for innbyggerne og har kvaliteter som andre løyper ikke har. Hvorfor, har vært sagt mange ganger før.

 3. «Dersom det blir brøytet, blir dalen åpen for alle og man kan parkere på Gjevilvasshytta, gå på ski videre innover og kjøpe kanelsnurrer på hytta på retur.»

– Nei, når det brøytes vil det kun være grunneiere og deres kunder som får kjøre innover dalen. Veien er ikke laget for stor biltrafikk om vinteren, med utfordrende vær og føreforhold, det er heller ikke parkering med stor nok kapasitet som kan brukes. Turistforeningen ser det som helt uaktuelt med dagservering i vinterhelgene om veien brøytes.

Det er svært tvilsomt om verneområdestyret vil åpne for preparering inn i Trollheimen landskapsvernområde.

4. «Høyesterettsdommen har avgjort at det ikke skal være skiløype.»

– Nei, dommen sier bare at et samvirkeforetak som Gjevilvassveien SA ikke kan sette bruksordningen i jordskiftedommen til side ved å vedta å forby brøyting: «Ekstraordinært årsmøtevedtak i Gjevilvassveiene SA kjennes ugyldig. Ingen av partene tilkjennes saksomkostninger.»

Kommunens reguleringsplan overstyrer avgjørelsen i Høyesterett og gjør det mulig å ekspropriere brøyteretten.

5. «Grunneierne kan ordne opp seg imellom.»

– Det har de gjort, men det respekterte ikke mindretallet. Årsmøtet i Gjevilvassveien, som er alle grunneierne, har hatt denne saken oppe mange ganger, og sagt «Skiløype!». I tillegg har tidligere ordførere forsøkt å finne løsninger.

6. «Det vil bli ro i dalen om man avslutter prosessen nå.»

– Nei, jordskiftedommen gjelder kun i 10 år, da er vi i gang igjen. Dersom vedtatt omregulering blir gjennomført, er det ikke lenger grunnlag for videre kamp. Bortsett fra eventuelt i kommunestyret.

7. «Det blir dyrt.»

– Tja. Trolig 6-8 millioner kroner i planleggings- og prosesskostnader fram til nå for kommunen. Og en del for «brøyterne». Underskjønnet fastsatte 87 000 kr i kompensasjon per veieier for ekspropriert brøyterett – til sammen 10 millioner kroner. Men hvor mye taper Oppdalssamfunnet over om noen år med brøytet løype? Da er dette verd å betale.

8. «De som vil brøyte taper mye penger på ikke å brøyte»

– Nei. Tingretten fastslo de ikke taper et øre på vanskeliggjort skogsdrift, tomtesalg eller utleie av hus. Et påstått kraftverksprosjekt er et rent luftslott. Ikke noe potensiale i flg. NVE, ikke meldt eller søkt til NVE, inntak må ligge i landskapsvernområdet, noe som vil bli avslått. Tre av «brøyterne» har bekk lenger ut med potensiale i flg. NVE, men har ikke søkt erstatning for dette. Kraftverk kan driftes uten vintervei.

Ved brøyting får helt sikkert veilaget økte vedlikeholdsutgifter om våren, og de som leier ut uten brøyting mener at da vil de tape penger.

9. «Det er bare å avslutte prosessen med omregulering nå.»

– Nei, det er en omfattende prosess, på lik linje med prosessen bak reguleringsplanen som er vedtatt.

Det vil kunne utløse nye erstatningskrav. Redusert verdi av hytter som mister løypa, redusert omsetning på Festa handel er to eksempler. Den butikken betalte 800 000 i skatt og MVA i fjor. Omsetningstapet var stort det året et ble brøytet.

Helge Stabursvik, Gjevilvassdalen hytteeierforening

Fiona Nyvold, Festa handel

Arne Ivar Bakk, Bakksetra

3 Comments
eldste
nyeste mest reagert på
Inline Feedbacks
View all comments
Erling Borthen
Erling Borthen
7 måneder siden

Fin og konkret oversikt på mange av de påstander som finnes i skiløypesaka, bra at fakta fokuseres og settes på plass.
Både gamlingene og barnebarna håper på flere fremtidige skiturer til Gjevilvasshytta.

Bernt-Olav Simonsen
Bernt-Olav Simonsen
7 måneder siden

Ryddig og oversiktlig oppsummering. Jeg går ut fra at ordfører og folkevalgte legger til grunn fakta og ikke » fake news» når de får saken til behandling.

Terje Hansen
Terje Hansen
7 måneder siden

Oppfordrer brøyterne til å gjøre en kost/nytte analyse i denne saken. «..er mitt behov for vinterbrøytet vei større enn fellesskapets nytte av skiløype?» Problemet i dag er at det har blitt altfor mye mitt og ditt i slike saker. Bønder som eier slike rettigheter som fellesskapet også har stor glede av noen måneder i vinter halvåret, skulle tatt en runde med seg selv og sine og gjøre en slik kost/nytte vurdering. Må jeg kjøre på denne veistubben 4 mnd om vinteren eller kan mine ærend vente til over påske så turister, fastboende og hele bygda kan ha dette utrolige tilbudet.… Les mer »