Kommuner risikerer å miste tre milliarder i inntekter:

Refser vannkraftforslag

96 vannkraftkommuner går kraftig ut mot et forslag fra et ekspertutvalg som foreslår en radikal omlegging av vannkraftbeskatning fra kommunene til staten.

Utmarkskommuner vender tommelen ned for samtlige forslag fra et ekspertutvalg som har sett på beskatningen av norsk vannkraft.

Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS), hvor 96 kommuner fra 15 fylker er samlet, går i en høringsuttalelse hardt i rette med forslagene.

De foreslåtte endringene kan isolert føre til at kommunene mister rundt 3 milliarder kroner i året i inntekter fra vannkraftverk.

Ordførerne i Oppdal og Rennebu, Geir Arild Espnes (Sp) og Ola Øie (Ap), har overfor OPP gått hardt ut mot forslaget som for Oppdal sin del kan føre til et tap på nærmere ni millioner kroner. For Rennebu sin del kan tapet bli ti millioner kroner.

USS-leder Hanne Alstrup Velure, som også sitter i Høyres sentralstyre, kaller forslaget dramatisk for distriktene.

Velure mener utvalget har gått utover sitt mandat ved å foreslå endring av «en så grunnleggende forutsetning som det at kommunene får en andel av den verdiskaping kraftproduksjonen gir».

– Det er en grunn til at Norge ser ut slik det gjør med levende bygder og spredt bosetning, sier hun.

Forslagene om å avvikle ordningene med konsesjonsavgifter og konsesjonskrav, at eiendomsskatt på store vannkraftverk skal verdsettes etter skattemessig verdi og at grunnrenteskatten skjerpes, må alle avvises, krever USS.

Inntektene fra ordningene med konsesjonskraft og konsesjonsavgift går i dag direkte til kommunene, men utvalget ønsker å sluse disse vannkraftinntektene til staten.

– Grunnrenteskattreglene bør endres til slik de var før 2007, slik at grunnrenteskatten kun treffer superprofitten, ifølge utmarkskommunene.

De mener også at kommunenes lovbestemte konsesjons -og skatteordninger fra vannkraft ikke kan erstattes av kompensasjonsordninger.

– Verken overføringer eller økning i naturressursskatten er egnede kompensasjonsordninger, ifølge USS.

De foreslåtte endringene kan isolert føre til at kommunene mister rundt 3 milliarder kroner i året i inntekter fra vannkraftverk. Men det vil være fullt mulig å gi kommunene like mye av inntektene som før, fastholder kraftskatteutvalget.

Vannkraft pumper i dag milliarder inn i budsjettene til 175 norske distriktskommuner, som til sammen tjener 4–6 milliarder kroner i året på vannkraftanleggene, ifølge Landssammenslutningen for vasskraftkommuner (LKV).

Velure i USS ber regjeringen snarest legge forslagene i skuffen for å rydde all usikkerhet av veien, men Finansdepartementet viser til at rapporten fortjener en skikkelig behandling.

– Det er viktig for den demokratiske prosessen at det er en åpen høring, slik at flere får uttalt seg om fordeler og ulemper med forslagene, skrev statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i en epost til NTB i november.

1 Comment
eldste
nyeste mest reagert på
Inline Feedbacks
Vis alle kommentarer
Kurt Guldvik
Kurt Guldvik
8 måneder siden

Dette påfunnet fra vårt lederskap,er kun et forsøk på og rane fra kraftkommunene de enorme inntektene de sitter med. Man prøver og lure befolkningen med at pengene kommer tilbake. Bare utkledd som noe annet. Har full forståelse at bykommuner ønsker mer penger.Men de skal ikke komme fra kraftproduserende kommuner.