Mange benyttet muligheten til å komme seg ut på ski i Gjevilvassdalen søndag etter at preppingen ble kjent, blant dem Jan Helge Taføt og Bjørg Setrom som har hytte på Langoddsiden. – Vi ble veldig glade da det ble kjørt opp spor på kort varsel og gikk en tur ut til Gjevilvasshytta. Vi ville nyte dagen, for det er usikkert hvor lenge løypa varer, sier Bjørg Setrom til OPP.
Skiløypa på Gjevilvassveien skal i skjønnsretten til høsten, men selve prosessen skal vurderes av Høyesterett. FOTO: Privat

Oppdals omdømme svekkes av løypekrangelen, mener Dahle:

Etterlyser politiske strategier

Det gode omdømmet som Oppdal har et potensial for, er i all hovedsak basert på natur- og kulturkvaliteter, men svekket på grunn av «krangling» og fravær av bevisste politiske strategier, mener Børge Dahle.

Det handler om kommunens troverdighet – ordfører Espnes

En politisk ledelse må oppleves som forutsigbar, at ledelsen forholder seg til en allmenn oppfatning av rettferdighet og at politiske prosesser er åpne. Troverdigheten vil reduseres når en som ordførerkandidat uttaler i OPP den 29. august: ”Nå jobbes det ut fra dette demokratiske flertallet for ekspropriasjon” for så å stemme for å trekke den vedtatt reguleringsplan som medfører å regulere løype og ekspropriere løyperetten. Burde ikke kandidaten ha varslet dette før valget i en sak som er svært betent?

Viktige forutsetninger vil være tilstede når en velger å etablere seg et sted som fastboende eller med fritidsbolig. Når disse forutsetningene endres eller forsvinner, skapes usikkerhet og troverdigheten reduseres. Det gode skiløypenettet, og i særdeleshet skiløypa i Gjevilvassdalen, er og blir en viktig kvalitet for å etablere seg i Oppdal, spesielt for en stor andel av hyttefolket.

Politisk ledelse gir tydelige signaler når de stemmer for å trekke en vedtatt reguleringsplan som har til hensikt å sikre løypa for all framtid.

At dette vil kunne få store konsekvenser for Oppdals framtid og omdømme er ikke å overdrive, ordfører Espnes. Bekymringen blir ikke mindre av at ordføreren mener dette. Uttalelsen eskalerer konflikten. Det var vel ikke det du ønsket? I tillegg går «dine meningsfeller» til irrasjonelle aksjonsformer ved å «sabotere» andre skiløyper.

En politiske ledelse kan ikke unnlate å forholde seg til en slik realitet.

Det er en akseptert erkjennelse at å bli kvitt et dårlig omdømme er langt vanskeligere en å bygge opp et godt omdømme. Det gode omdømmet som Oppdal har et potensial for, er i all hovedsak basert på natur- og kulturkvaliteter, men svekket på grunn av «krangling» og fravær av bevisste politiske strategier.

Oppdal inviterer hyttefolk til å etablere seg i bygda. Natur – og kulturopplevelser er avgjørende motiv for denne gruppen. Når de så opplever usikkerhet ved at vel etablerte skiløypetilbud forsvinner, svekkes deres begeistring. Omdømmet svekkes, noe som vil kunne bli merkbart både for næringsliv og for økonomien i fjellregionen.

En utbredt opplevelse er at også denne situasjonen er en konsekvens av rester av en uheldig uformel maktstruktur i bygda, omtalt som «gubbevelde». Til tross for dette har Oppdalsamfunnet i forrige kommunestyreperiode tatt et langt skritt i retning av et demokratisk styrt lokalsamfunn.

I løypestriden er min forståelse at ingen i denne saken har hatt til hensikt å handle på en måte som påfører en tredjepart, – hyttefolk, næringsliv eller lokalbefolkning, en belastning.

Sakens innhold er at et lite antall grunneiere kjemper for grunneierretten og egeninteresser. Det er fult ut akseptabelt. Viktige samfunnsinteresser oppleves imidlertid av det store flertall å komme i konflikt med deres interesser. Den allmenne rettsoppfatning i et demokrati er da at samfunnsinteresser må veie tyngst.

Men ordfører Espnes mener: «Rettigheter er ikke demokratisk fordelt, og Sp er opptatt av rettigheter», OPP 29.august. Dagens politiske ledelse tydeliggjør på denne måten at de ønsker å veie særinteresser framfor viktige samfunnsinteresser. Det skaper usikkerhet. Er dette akseptabelt? En ordfører er vel valgt for å tjene hele folket?

En forhåndstiltredelse ville ha sikret skiløype og skapt forutsigbarhet, hvilket kommuneadvokaten argumenterte for som en vei å gå? Ledelsen burde nå i det minste engasjere seg i å ta avstand fra aksjonsformer som ikke tjener saken. «Løypenekt» er en aksjonsform som svekker «brøyternes» egne uttalte motiver for å prøve sine politiske rettigheter i rettssystemet. «Løypenekt» er også en stor trussel mot tilrettelegging for å bedre folkehelsa.

Løsning på lang sikt vil være at myndighetene går inn og endrer Friluftsloven slik at lovlige vedtatte skiløypetraseer kan etableres uten grunneiers tillatelse. En avtale om kompensasjon i en slik sammenheng vil være en god løsning. «Løypenekt» forekommer ikke bare i Oppdal , men i flere andre kommuner og vil kunne spre seg.

For reiselivskommuner, les bygde-Norge, er dette en stor utfordring. Kanskje en viktig sak også for SP. Oppkjørte skiløyper i naturskjønne omgivelser er avgjørende for å ta vare på en truet skiglede og tilgang til naturopplevelser som er en del av vår identitet.

Børge Dahle

1 Comment
eldste
nyeste mest reagert på
Inline Feedbacks
View all comments
Sigmund Fostad
Sigmund Fostad
5 måneder siden

Nyårstanker om spor som skremmer. Alt er riktig – bortsett fra metodene. Alle er enige om at det skal være en preparet skiløype til Gjevilvasshytta. Så sørg for at det blir gjort på en slik måte at ingen på unødig vis fratas retten til adkomstveg til sine eiendommer! I stedet for hele tiden å hausse opp en strid som overgriperne for lengst har plassert i domstolen. En så selvfølgelig løsning er bare umulig hvis den gjøres umulig. Hvorfor sørger noen hele tiden for å gjøre det umulig? Har noen spurt de ivrigste til å kreve skiløype på vegen hva det… Les mer »