Innleggsforfatteren foreslår å legge løypa langs kraftlinja (den røde streken) istedet for å ha løype på veien (den blå).
Innleggsforfatteren foreslår å legge løypa langs kraftlinja (den røde streken) istedet for å ha løype på veien (den blå).

Her bør skiløypa legges

Legg kraftlinja i Gjevilvassdalen i jordkabel og la skiløypa gå i denne traseen, mener Lars Arne Havdal, selv bonde med skiløyper på vei, innmark og utmark.

Tanker om landbruk, turisme og skiløyper

Har fulgt saken om skiløypa i Gjevilvassdalen ei god stund og særlig etter et innlegg før jul om at løypestriden er dårlig reklame for landbruket vil jeg gjerne dele noen tanker.

Oppdal er landets største sauekommune med landets kanskje vakreste seterdal Gjevilvassdalen. Dette kommer av at Oppdal har noen av Norges aller best egnede arealer for grasdyrking i kombinasjon med utmarksbeiting. Driftige bønder har gjennom generasjoner opparbeidet seg kompetanse til å utnytte disse ressursene best mulig. I Oppdal finnes det i følge SSB 577 landbrukseiendommer, men bare 208 jordbruksforetak i drift. Det betyr at aktive bønder har blitt i mindretall blant grunneiere, derfor er de helt avhengige av et regelverk som sikrer at de kan utføre sin jobb selv om flertallet mener noe annet. I Norge er det kun 3% av landarealet som klassifiseres som dyrkbar jord, noen steder er det mer, som f.eks. Røros, Rennebu og Oppdal, noe selskapet Ny Jord også fant ut når Nerskogen ble valgt som et godt egnet område for bureisning for 85 år siden. Disse tre kommunene er også blant Trøndelags fem største hyttekommuner, noe som forteller oss at et velstelt kulturlandskap og levende bygder teller positivt når folk skal velge hvor de vil bygge.

Mange tror nydyrking er noe vi sluttet med på 80-tallet siden det er dyrt og arbeidskrevende, men det har aldri vært enklere å utføre dette enn med dagens maskiner og kunnskap, det er tilgangen på areal som stopper mange. Det er i dag ca. 1300 dekar overflatedyrket og fulldyrket jord vest for Osen og Grøtsetra. Som vi ser i vedlagte kart skravert med rødt er det hele 6500 dekar dyrkbar jord i området, solvendt med godt tilsig av vann og mineraler fra berggrunnen tilfører næringsstoffer som gjør dette til noe av regionens best egnede arealer for grasproduksjon. Vegetasjonen preges av gjengroing av bjørk og kratt som vitner om gode vekstforhold. Som et eksempel kan dette arealet i Gjevilvassdalen nydyrkes og forsyne ca. 35.000 mennesker med årsforbruket av melk. For å kunne ta i bruk disse arealene trengs adkomst hele året for å kunne frakte fôr ut fra området og husdyrgjødsel tilbake til lager for spredning i vekstsesongen, i tillegg er det mest hensiktsmessig å utføre skogsdrift i vinterhalvåret for å unngå kjøreskader og fuktig trevirke. Det er bondens samfunnsoppdrag å utvikle og holde kulturlandskapet vedlike, det er derfor vi mottar arealtilskudd. Om vi lar det gro igjen blir vi fratatt denne produksjonsstøtten.

Global oppvarming har vært helt fantastisk for jordbruket i fjellbygdene, dette har gitt oss en lengre vekstsesong og vi har god tilgang på vann som ofte er minimumsfaktoren i all verdens jordbruk. Samtidig fører det til tørke og flere skogbranner i andre jordbruksområder i verden, f.eks. i Australia hvor gårdsbruk, buskap og avlinger nå går tapt. Om vi leter i kjølediskene i Oppdal finner vi kjøtt av storfe fra Argentina som er fraktet levende over Atlanterhavet til slakting i Tyskland for å kunne leveres ferskt på vårt marked. Det er liten tvil om at dette kommer dårligere ut både med tanke på klima og dyrevelferd enn kjøttet som har beitet i Oppdal og er slaktet i Trøndelag. Dette handler om vår globale ressursutnyttelse, når vi skal over på et mer plantebasert kosthold må disse vekstene dyrkes på steder med lang vekstsesong som f.eks. Argentina. Så lenge vi fortsetter å spise kjøtt bør dette komme fra beitedyr som har gått i Gjevilvassdalen og andre fjellbygder hvor det ikke er mulig å dyrke matkorn og bananer.

Det aller meste av skiløyper og turstier er basert på frivillige kontrakter med grunneiere og det er dette samarbeidet som nå settes i spill. Når en vurderer å gå til det steg å anlegge løyper med tvang som tinglyses som heftelser på alle involverte eiendommer, er en på en dårlig kurs for framtidig utvikling, det kan bli vanskelig å etablere nye løypenett. Vi har allerede fått se flere løyper bli stengt, flere lignende saker kan komme og nye «brøytere» vil dukke opp. I de fleste tilfeller går det fint å kombinere turisme og landbruk, det er fordi det meste av skiløyper og turstier styres til de 97% av landarealet vårt som ikke er dyrkbart. F.eks langs veien fra Storlia og innover mot Tovatna finnes knapt drivverdig matjord og følgelig nesten ingen setre. Dermed er det ofte uproblematisk å legge skiløyper på slike steder.

Legg merke til plasseringa av kraftlinja innover Gjevilvassdalen på kartet, stort sett rett i overkant av dyrkbar jord, dette vitner om god dialog og respekt for jordbruket. Det er også i dette området i skjæringspunktet mellom dyrkbar jord og fjell jeg mener skiløypa bør plasseres, her vil den ikke være til hinder for jordbruk i all overskuelig framtid, det vil også være mer akseptert og billigere å benytte ekspropriasjonsretten til å anlegge ei skiløype i utmark enn til å frata noen veirett om noen motsier seg dette.

Ei god løsning kan være å legge kraftlinja innover til Gjevilvasshytta i jordkabel. Deretter kan skiløypa legges langs kabeltrasêen, da får en nærmest ferdig planert løypetrasê når en først er inne med anleggsmaskiner, mens netteier vil spare kostnader til linjerydding og vedlikehold som luftspenn medfører. Løypetrasê i dette området har tidligere vært avvist av fylkesmannen siden den kun er utredet med tanke på å lage ei like bred og flat løype som veien med inngrepssoner opp til 20 meter, fylkesmannen har også signalisert at en trase med mindre inngrepssoner kan godtas. Det hevdes også at denne traseen er umulig å få til forbi Naustdalen siden det ikke er tatt høyde for løypetrasê utenfor veien ved reguleringen av Raudhovden hytteområde. Om en ikke klarer å finne en alternativ passasje her, så må en vurdere å kjøpe ut og flytte ei av hyttene.

Når noen skal benytte allemannsretten til å tjene penger på annenmanns eiendom er det bare rett og rimelig at en gjør de nødvendige investeringer for å unngå å påføre ulemper på grunneier som stiller areal til disposisjon helt uten godtgjørelse. Nå er det på tide å ta et skikkelig løft for å få avsluttet denne saken som har bare tapere. Næringslivet må komme på banen og bidra med noen av de 21 millionene de taper årlig. Kommunen må bidra med noen av sine 10+ millioner som er tenkt til ekspropriasjon, i tillegg ser vi også en stor giverglede blant brukere av løypa.

Denne løypa vil kanskje ikke bli like fin som å gå langs veien, men den vil fremdeles være ei av Oppdals fineste løyper. Det vil ved tidlig snøfall også være mulig å legge spor tidligere i sesongen her hvor en slipper å vente på å få jagd grunneiere ut av dalen. Målet bør være å sikre en forutsigbar løype inn til Gjevilvasshytta og Trollheimen, samt gi et bedre inntrykk av bygda utad.

Til sist, det blir ikke ro i dalen av ei slik løsning, men debatten om brøyting kan foregå der den hører hjemme, blant grunneiere på veilagets årsmøte uten media tilstede. Jeg har også tro på at ved å gå i dialog om å få til denne løypa eller eventuelt en nedre trasê, vil det være større sjanse for å kunne legge skiløype langs veien inntil ny løypetrasê er på plass.

Lars Arne Havdal. Bonde med skiløyper på vei, innmark og utmark.

5 Comments
eldste
nyeste mest reagert på
Inline Feedbacks
Vis alle kommentarer
Carl S. Bjurstedt
Carl S. Bjurstedt
6 måneder siden

Grei konklusjon, Havdal.

Da vil jeg minne om at veilagets årsmøte med stort flertall, i flere årsmøter, vil ha skiløype på vegen. Det var da mindretallet på opprinnelig fem, etterhvert 13 (av 115 parter i veilaget) ikke aksepterte dette og gikk til jordskifteretten, at krangelen startet.

Odd Nyberg
Odd Nyberg
6 måneder siden

Hvor mange artikler er skrevet om dette nå OPP ?
Og hvor smart er det å la dette fortsette i media ?

Per Henrik Vognild
Per Henrik Vognild
6 måneder siden

Vil bare minne Carl S. Bjurstedt om å være mer presis når han så skråsikkert uttaler seg både her og til «menigheten» sin på fb. Bjurstedt blander her kortene og det er ikke første gang. Veilagets årsmøter har aldri fattet noe flertallsvedtak om at skiløypa skal gå på veien. Derimot ble det på ekstraordinært årsmøte høsten 2002, fattet flertallsvedtak om at veilaget ikke ville/skulle brøyte Gjevilvassveien utover til Gjevilvasshytta (vinteren 2002/2003). Dette ble gjort etter at vi sommeren 2001 og 2002 hadde fått ordnet og bekostet gravearbeid for skiløype fra Osen til Gjevilvasshytta nedenfor Gjevilvassveien og fra Skaret, fremmover Svadalen… Les mer »

Harald Storvik
Harald Storvik
6 måneder siden

Uansett trist når det ikke er dialog men advokatmat som koster masse penger som styrer prosessen så blir det kun dårlig reklame for Oppdal. Når Havdal hevder at Argentinsk storfe blir fraktet levende over Atlanterhavet så bør han kanskje dokumentere det mens vårt eget fe er avhengig av soya fra sør amerika som kommer med båt til Felleskjøpet i Moss som tilsetning til kraftfor. Hva har det med skiløype på veien å gjøre. Oppdal gror igjen for omtrent ingen grunneiere gidder å ta ut skog og beitelandet gror igjen. Triste greier.

HAVDAL LARS ARNE
HAVDAL LARS ARNE
6 måneder siden

Hei Harald. Kjøttet jeg skriver om fant jeg et parti av hos en lavpriskjede i Oppdal i November 19. Dette ble solgt under navnet Gressfôret biff fra pampasen i Sør-Amerika, baksiden var merket Opprinnelse: Argentina, Produsert: Tyskland. Les gjerne denne artikkelen om hvordan frakten foregår https://www.tv2.no/a/10523695/ Denne transporten inkludert inntransport, lasting og lossing tar ca. to uker, mens i Norge er maksimal tillatt transporttid 8 timer. Dyra betaler prisen for billig kjøtt, men så lenge vi synes dette er greit, kan vi la Sør-Amerikanerene brenne mer regnskog for å lage mer pampas og forsyne vår befolkning. Om vi ikke synes… Les mer »