vegard skjørstad

«Vi som elsker skiløype på Gjevilvassvegen» har 2800 medlemmer:

Skiftet navn på skiløype-gruppe

«Vi som elsker skiløypa i Gjevilvassdalen» har den siste uke fått 319 nye medlemmer. Moderatorene skiftet lørdag navn på gruppa.

I skrivende stund er det 2800 medlemmer i gruppa, og moderatorene jobber ganske mye med å holde oversikt og rydde i kommentarene.

– Gruppa ble startet lenge før brøyteopplegget begynte, av oppdalingen Hilde Storli, forteller Vegard Skjørstad. Britt Furunes skrev det første innlegget, og gruppa var for dem, som ja, elsket skiløypa i Gjevilvassdalen.

Det hele eskalerte imidlertid da hans kone Randi la ut en video da det ble kjent at noen av grunneierne ville brøyte skiløypa.

Etterhvert har de første moderatorene gått ut, og nye kommet til. I dag er det Carl Bjurstedt, Cecilie Nitter og Skjørstad som vokter over debatten. De har også tatt over eierskapet til noen innlegg, når den som har lagt ut innlegget til forsvar for løypa på veien har fått for mye hets i etterkant.

I den senere tid har facebook-gruppen stått bak en underskriftskampanje, og står også for mange argumenter for hvorfor det ikke skal være vintervei i Gjevilvassdalen, men skispor på veien i en dal uten biltrafikk.

– Kan man være sikker på at alle som sympatiserer med gruppa mener at skiløypa bør gå på veien?

– Nei, og derfor valgte vi lørdag å bytte navn til «Vi som vil ha skiløype på Gjevilvassvegen». Det er ikke alle på gruppa som mener det samme, men det foregår en viktig debatt der. Og Carl Bjurstedt som er en av moderatorene er veldig ivrig på å legge inn alt som kommer av nyheter om løypa, så mange bruker nok gruppa for å holde seg informert, rett og slett.

– Flere av «brøyterne» hevder seg mobbet etter at de har stått fram med sine hensikter, drives det mobbing i denne gruppen?

– Det sitter langt inne å fjerne innlegg, men alt som går på personangrep fjernes av oss moderatorene. Vi oppfordrer også folk til å endre på ordlyden. Men vi lar debatten gå, og folk må tåle å bli motsagt. Alle vet jo hvem brøyterne er, og når de stikker fram hodet må de tåle noe.

Moderatorene tar høyde for at noen er med på gruppa som rene observatører.

– Er det oppdalspolitikere her?

– Ja, både ordføreren og varaordføreren er inne, og siden dette er en sak som engasjerer så mange så bør politikerne melde seg inn og følge med på engasjementet.

Skjørstad sier han forstår at situasjonen i Gjevilvassdalen, der flesteparten ønsker å beholde skiløypa på veien som den har vært i 40 år, og et mindretall ønsker vintervei, er frustrerende for hyttegjestene.

– Oppdal er ikke lenger det det var. En skrev på gruppa at han var glad for at han hadde tømmerhytte; da var den lett å demontere og flytte.

Selv skriver han ikke noe lenger, for han ønsker ikke å piske opp stemningen.

– Jeg er engasjert, men nå synes jeg det hele har gått for langt. De får bare holde på om de sover godt om natta, hvis de vil ligge på å brøyte. Nå må vi nesten se hvordan det går, sier Skjørstad, og venter på overskjønnet som skal vurderes i retten for å se hvor stor erstatningen skal være til dem som ikke ønsker skiløype, og så behandlingen i kommunestyret over om hvorvidt man skal betale ut erstatning og beholde skiløypa.

– Den alternative traseen er en nødløsning. Det finnes uansett ikke alternative traséer, det har vært forsøkt. Og da må man til med ekspropriering, og grunneieravtaler. Brøyterne går da ut av fokus, og noen andre må ta støyten for deres ønske om vintervei. Det er å skyve ansvaret på noen andre, mener Skjørstad.

– Å få det til å virke som at det nå er noen andre som viser vrangvilje, det er å snu det hele på hodet. Det store flertallet ønsker ikke vintervei.

Han legger til at han som vara til kommunestyret synes prosessen er merkelig:

– I et demokrati er det flertallet som bestemmer. Her er det 115 grunneiere, 102 mot 13, da er det merkelig at mindretallet skal få ordne så mye krøll for så mye folk.

Den politiske behandlingen i denne saken er han ikke veldig imponert over.

– Her legger vi som kommune til rette for utbygging i stor stil, og lokker folk til bygda med skiløyper. Når hyttefolket så har etablert seg, og skaffet arbeidsplasser, så skal vi plutselig brøyte veien skiløypa ligger på. Det er å lure folk!