Hytter på Sletvold i Oppdal.
Hytter på Sletvold i Oppdal.

Kjære hytteeier-kollega i Oppdal

En dugnad kommer alltid ubeleilig. Men denne gangen kan konsekvensen av å sluntre unna dugnaden få alvorligere konsekvenser enn sure blikk fra naboen. Det skriver hytteeier Hans Ivar Myran om i dette debattinnlegget.

1970-årene

Da Gudrun sovnet inn for tre år siden var det etter et langt og strevsomt, men allikevel godt liv. Hun rakk å bli 90 år gammel før en influensa ble litt for hard å hanskes med på toppen av en allerede skrantende helse.

Hun ble etter hvert gift med Ola, en av sønnene til bonden i nabogrenda, og sammen drev de gården med noen kyr, en hest og et par griser, akkurat nok til å ha et brukbart utkomme. Etter hvert fikk Gudrun og Ola 5 barn som vokste opp og måtte bidra i arbeidet på gården. Hver dag, året rundt, var en dugnad for å få endene til å møtes.

Da behovet for investeringer på gården tvang seg fram for at driften fremdeles skulle være liv laga, ble løsningen et mindre område i den sørvendte utmarkslia som tilhørte gården; hyttetomter.

Slik gikk det til at fire familier som bodde i byen fikk realisert både drømmene og kapitalen de hadde til overs med hytte som ble brukt, hovedsakelig sommers tid, men også i påsken. Gudrun og familien syntes det var stor stas å bli kjent med hytte-eierne som kom fra selve byen, og behandlet dem deretter. Hver fredag kveld når de kom for å tilbringe helga på hytta ble de invitert inn på kaffe og lun gjærbakst hos Gudrun og familien.

Årene gikk og lønningene steg i takt med størrelsen på hyttene, den enkeltes BMI og ego.

I dag, anno 2020, virker det som reaksjonene fra oss hytte-eierne er som følger:

«Kommunen krever oss for kommunale avgifter» : SUR (men deilig med en dusj etter skituren og greit å levere søppel på Revmoen)

«Kommunen nekter oss å være på hytta pga pågående pandemi»: SUR ( kommunen retter seg etter sentrale direktiver, men mange mener disse ikke angår akkurat dem)

«Kommunen ønsker å sikre seg at de fastboende – ut i fra de verst tenkelige scenarier – får god nok helsemessig oppfølging »: SUR (ikke på bekostning av meg hvis jeg er på hytta)

«Kommunen har ikke dimensjonert helsetilbudet til, enhver tid, å kunne betjene de fastboende og alle på hyttene i tilfelle en pandemi»: SUR (mange mener kommunen, og det må bety alle landets kommuner, skal være rustet til å yte helsehjelp til alle fastboende pluss alle hytte-eierne til enhver tid uansett om det er snakk om benbrudd eller pandemi. Pris ?)

«Kommunen følger sentrale retningslinjer og ber oss innstendig om å være med på en nasjonal dugnad»: SUR (dugnad ? Passer ikke akkurat nå som påska står for døren!)

Det skal du ha rett i kjære hytte-eier-kollega: En dugnad kommer alltid ubeleilig. Enten det er borettslaget (ja, jeg vet du bor i enebolig i byen) som trommer sammen til dugnad akkurat den lørdagen godværet kom. Eller når lokalsamfunnet kaller deg inn til dugnad for å legge ny torv på taket til bedehuset selv om du ikke har tenkt en gudsfryktig tanke på 40 år.

Men denne gangen kan konsekvensen av å sluntre unna dugnaden få alvorligere konsekvenser enn sure blikk fra naboen. Det er alle Gudrun ène og Ola`ene sine liv det kan gjelde.

Eller når pandemien bryter løs i flyktningeleirene lenger sør. Da blir fort hytte-påska som ble avlyst i år en liten bagatell.

Med ønske om en god by-påske

Hans Ivar Myran, Trondheim

Vennligst Logg inn for å kommentere