Pelsdyroppdretter og leder i Fjellregionen pelsdyralslag, Øystein Storholm.
Pelsdyroppdretter og leder i Fjellregionen pelsdyralslag, Øystein Storholm.

Reagerer kraftig på at kompensasjonen blir skattepliktig:

Frykter skatteskrell for pelsdyrbønder

Opp mot halvparten av kompensasjonen norske pelsdyrbønder mottar kan gå rett tilbake i statskassa, frykter Norges Pelsdyralslag.

Stortinget vedtok i februar at bøndene skal kompenseres som om det dreier seg om et ekspropriasjonsliknende vedtak. Det vanlige i ekspropriasjonssaker er at det innvilges fullt eller delvis skattefritak.

– Signalene fra regjeringen er at bøndene skal bli gevinstbeskattet for kompensasjon utover den bokførte verdien. For mange betyr dette i så fall at rundt 40 prosent av kompensasjonen skal rett tilbake i statskassa. I praksis er dette en grov avkorting. Det er lett for regjeringen å love millioner i kompensasjon når de innvilger seg selv en slik rabatt, sier Guri Wormdahl, kommunikasjonssjef i Norges Pelsdyralslag.

Pelsdyralslaget mener det er vanlig at det gis fullt eller betinget skattefritak i slike tilfeller.

– Regjeringen har bygd et system med aksjesparekontoer, slik at nordmenn kan reinvestere børsgevinster uten å skatte av dem. Men de 200 bøndene som fratas levebrødet sitt får ikke engang den muligheten. De skal skatte av hele den såkalte «gevinsten», uansett hva de ville gjøre med den, sier Wormdahl.

Norske pelsdyrgårder er generelt store og godt vedlikeholdte anlegg, men har ingen bruksverdi utover pelsdyrproduksjon. Bøndene må derfor omstille seg til ny virksomhet ved å bygge nye anlegg for andre type produksjon og virksomhet, mener pelsdyralslaget.

– Bøndene sitter på store verdier og skal i følge Stortinget motta en kompensasjon tilsvarende taksten på anlegget. Hvis en bonde mottar 10 millioner kroner i kompensasjon og må skatte 40 prosent, har han bare seks millioner å investere i ny virksomhet. Da blir også fremtidig avkastning mye lavere, og dette er stikk i strid med Stortingets lovnad om at ingen skal bli skadelidende. Det er enorm forskjell om du kan planlegge med å ha seks eller ti millioner å investere for å skape nye arbeidsplasser, sier Wormdahl.

Mange av landets 200 pelsdyrbønder er allerede i gang med å planlegge for fremtiden. Selv om regjeringen har bevilget 100 millioner i omstillingsmidler, opplever svært mange at midlene er vanskelig å få tak i. Reglene til Innovasjon Norge oppleves stivbeinte og lite tilpasset bøndenes forutsetninger til omstilling.

Pelsdyrbonde Øystein Storholm fra Oppdal fikk nei da han ønsket støtte til å kjøpe seg gård for å fortsette innen landbruket. Heller ikke innkjøp av gravemaskin ville Innovasjon Norge støtte.

– Vi har flere som driver virksomhet på leid grunn og som kan tenke seg å kjøpe en gård for å starte med noe annet. Andre har ønske om å kjøpe anleggsmaskiner eller annet maskineri på hjul, men det er ikke mulig å få omstillingsstøtte til slik virksomhet. Det er firkantet og lite næringsvennlig, sier Wormdahl.

0 Comments
Inline Feedbacks
View all comments