Nye Veiers forslag om ny trasé er den røde linjen, Tørset øst. Innbyggere og hyttefolk på Ulsberg har spilt inn de to alternativene markert med grønt og blått.
Nye Veiers forslag om ny trasé er den røde linjen, Tørset øst. Innbyggere og hyttefolk på Ulsberg har spilt inn de to alternativene markert med grønt og blått. FOTO: Nye Veier/OPP

Kritisk til prosessen for ny E6-trasé forbi UIsberg:

– Forsøk på å bondefange folket

Oppgraving av organisk materiale i den nye E6-traseen ved Ulsberg, vil langt overstige det som eventuelt kan spares av utslipp fra biltrafikk i området i en begrenset periode framover, mener Svein Einar Stuen.

Som utgangspunkt er det grunn til å kommentere omtalen av E6-prosjektet på hjemmesiden til Nye Veier, skriver Svein Einar Stuen, som har sendt utbyggeren dette innspillet til planprogrammet:

  • Hvordan kan dere konkludere med at den nye veien – «gir mer igjen for samfunnet» uten at prosjektet har vært forskriftsmessig utredet og veid i forhold til det opprinnelige alternativet?

  • Som påpekt i innspillet nedenfor er det summen av utslipp av klimagasser som her må telle, ikke hva som isolert følger av veitrafikken som blir resultatet av nytt trasevalg. Det er også nå grunn til å minne om at alle nye personbiler som selges skal være utslippsfrie innen 2025, og det er også all grunn til å forvente at tungtransporten kommer over på ikke fossile alternativer (hydrogen, biodrivstoff, ammoniakk, elektrisitet). Om utslipp sees i den sammenhengen, vil det være åpenbart at de utslippene som generes som følge av anleggsarbeid, og oppgraving av organisk materiale i den nye traseen, langt vil overstige det som eventuelt kan spares av utslipp fra biltrafikk i området i en begrenset periode framover.

Denne formen for omtale er, slik jeg ser det, noe som bør bidra til å svekke tilliten til Nye Veier som tiltakshaver. Det er ikke Nye Veier, og resultatene som følger av «Tidlig involvering av entreprenøren FCC Construcción med firmaene Johs. J. Syltern og Rambøll» som uten videre skal være fasiten her. Dette bør heller ikke uten videre markedsføres som et strålende resultat på godt samarbeid, siden både tiltakshaver og entreprenør faktisk begge sitter på utbyggersiden. Slik jeg ser det kan dette sees som et forsøk på å bondefange lokalbefolkningen og Rennebu kommune som planmyndighet.

PLANPROGRAMMET

Som utgangspunkt virker dette noe summarisk. Dere nevner forholdet til naturmangfoldlovens § 7. Som påpekt nedenfor innebærer dette at dere at konsekvensene av aktuelle alternativer (som i alle fall er eksisterende trase) skal utredes parallelt og veies mot konsekvensene av foreslåtte trase.

Naturmangfold

Det bør her stilles konkrete krav om at det skal gjennomføres kartlegging av områdets verdi for ulike fuglearter på våren  / forsommeren. Dette for bl.a. å kartlegge eventuelle forekomster av rovfugl, som hønsehauk og fjellvåk.

Det bør videre foretas en gjennomgang av områder med eldre skog, med sikte på å avdekke mulige forekomster av trua eller sjeldne lav- og mosearter.

Landskap

Dette temaet er fullstendig fraværende i forslaget til planprogram. Dette er en stor mangel, siden bygging av en slik motorvei gjennom nye naturområder åpenbart vil få svært stor negativ innvirkning på landskapet. Landskapskarakteren vil bli fullstendig endret over store tilgrensende områder, og landskapsverdien vil bli betydelig svekket. Det samme vil opplevelsen av å bevege seg her. Dette gjelder både over Granholtet, og der ny E6 tar av fra eksisterende og skal skjær over mot nytt kryss ved Rv3.

Planprogrammet må derfor kreve at konsekvensene for landskapsverdi og landskapskarakter skal utredes, både ved å følge opprinnelig alternativ og som følge av en gjennomføring av dette nye forslaget fra Nye Veier. Som for tema naturmangfold (som landskapet også er en del av) gir handbok V-712 god rettledning for hvordan dette skal gjennomføres (jf. kap. 6.4).

Utslipp av klimagasser

Konsekvensene av tiltaket i form av utslipp av klimagasser må utredes. Dette gjelder både i anleggsfasen, og som følge av arealbruksendringer og nedbrytning av organisk materiale i ettertid. Dette gjelder spesielt for myrmasser, som har stort innhold av karbon. Fylkesmannen i Nordland har utviklet en modell for beregning av dette, som også tar hensyn til myrdybde. Jeg legger ved den her, som grunnlag for videre arbeid. For øvrig har Miljødirektoratet utviklet modeller som gjør det mulig å beregne konsekvensene av arealbruksendringer.

Følgende bør ellers legges til grunn som forutsetning for beregning av utslipp av klimagasser ved valg av opprinnelig alternativ og nytt forslag:

  • Som følge av Norges forpliktelser skal alle nye personbiler som selges i 2025 være utslippsfrie, d.v.s. at eventuelle reduksjoner i utslipp fra fossilkjøretøyer som følge av mindre stigning etter foreslåtte trase vil være begrenset av dette. Beregning av mulige utslippsreduksjoner fra fossilbiler må avgrenses i tid.
  • Det må også legges til grunn at E6 og jernbanen går parallelt, og at det er påregnelig at gods over tid flyttes over til utslippsfri transport på tog. Det bør følgelig også foretas en beregning som viser hva en slik overføring vil innebære av reduserte utslipp av klimagasser, og hva dette vil ha å si for en ev. «klimagevinst» av å legge veien til foreslåtte trase.

Avbøtende tiltak

Planprogrammet bør også stille krav om at mulige avbøtende tiltak skal utredes. Dette bør gå fram som eget punkt under hvert tema.

Innspillet til planprogram ovenfor er sendt «for ordens skyld».

I den grad Nye Veier ikke trekker forslaget bør Rennebu kommune, om ansvarlig planmyndighet, avvise dette. Slik jeg ser det er det åpenbart at forslaget til ny trasé for E6 over Granholtet ikke kan forsvares ut fra miljørettsprinsippene som er nedfelt i naturmangfoldlovens § 7 (Nye Veier har også vist til denne bestemmelsen i planprogrammet). Dette gjelder spesielt kravet i lovens § 12, som innebærer at ansvarlig offentlig myndighet skal velge det alternativet som totalt sett gir de beste samfunnsmessige resultater, når utgangspunktet er at skader på naturmangfoldet skal unngås eller begrenses.

BEKYMRET

Her følger kommentarer gitt til kommunen i epost 10. oktober:

Jeg er født og oppvokst på Pålsplassen på Innset, en gård som ligger på platået mellom nåværende E6 og Rv 3. Vi er mange med tilknytning til området som både er bekymret og forundret over forslaget til ny trasé for E6 som Nye Veier nå har presentert. Som det går fram av bildet innebærer dette at det skal legges en helt ny trase over dette platået, med Granholtet som det sentrale området.

Vi er bekymret fordi foreslåtte trase vil gå gjennom områder:

  • som, med unntak av en smal kanal for jernbanen, fremstår  som mindre berørt av større tekniske inngrep. Selv om området også er preget av tidligere flatehogst, er det også her områder, korridorer og lommer av mer kontinuitetsprega skog som har et større naturmangfold og fungerer som biotop for bl.a. skogsfugl,
  • som er svært viktige leveområder for storvilt, og dermed også viktige som lokalt jaktområde,
  • som lokalt har stor verdi som nærturområde
  • der en slik veitrase i betydelig grad vil forringe livskvaliteten tilknyttet private eiendommer i området, og dermed også verdien av disse.

Vi er forundret av følgende grunner:

  • Dagens trase mellom Nedgård og Ulsberg er åpenbart kortere enn det foreslåtte alternativet. Selv om det her opprettholdes ei lavere fartsgrense, vil det være svært lite å tjene tidsmessig på foreslåtte omlegging. ‘
  • Det argumenteres med at stigningen fra Kløftbrua og opp til Ulsberg er til hinder for tungtransporten, og også fører til utslipp av klimagasser.
    • Hva vil i tilfelle oppgraving av en korridor for en motorvei over Granholtet medføre av klimagassutslipp, både i anleggsfasen, og som følge av den omdanningen som over tid vil skje av alle jord og myrmassene som blir veltet opp?
    • Det går jernbane parallelt med E6. Hvorfor skal vi da bygge veier for å tilfredsstille behovet for en tungtransport som kan foregå helt uten utslipp av klimagasser sør for Trondheim?
  • Hvordan kan et slikt forslag til naturinngrep i det hele fremmes når vi lever i en verden som i stadig økende grad preges av
    • utslipp av klimagasser?
      • Som følge av dette har Norge nå forpliktet seg til å redusere utslipp av klimagasser med 50 – 55 % innen 2030, jf. Regjeringen.no.
    • tap av naturmangfold?
      • Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfoldet på jorda. «Living Planet Report 2020» slår fast at vi står midt i en global naturkrise (se hjemmesiden til WWF). Rapporten viser bl.a. at 68 prosent av verdens dyrebestander er utryddet siden 1970, og at hovedårsaken til naturtapet de siste tiårene har vært arealendringer.  Vi mister natur i et tempo som ikke har skjedd på millioner av år, et tap som også forsterkes av klimaendringene.  Fragmentering av leveområder er også en medvirkende årsak, fordi dette bl.a. hindrer naturlige vandringer av dyr, fugler og insekter.

Erna Solberg og 63 andre statsledere har nylig undertegnet en avtale der de erkjenner at vi står midt i ei naturkrise, og har forpliktet seg til å samarbeide om å stanse og reversere tapet av naturmangfold – jf. oppslag i NRK. Det fremstår derfor som direkte tonedøvt om Nye Veier nå får anledning til å gå videre med omfattende planer til veier i områder som tidligere i liten grad er berørt av tyngre tekniske inngrep.

Vi forventer derfor at Nye Veier, først som sist, her går tilbake til den opprinnelige planen om å utbedre dagens E6 – trase mellom Nedgård og Ulsberg.

TIL EN MULIG VIDERE PROSESS:

Som grunnlag for eventuell videre planlegging minner vi om at FN’s bærekraftsmål skal ligge til grunn for regional og lokal planlegging, jf. Nasjonale forventninger.  Disse målsettingene omfatter både å stoppe klimaendringene (mål nr 13) og å bevare livet på land (mål nr 15).  Ifølge naturmangfoldlovens kap. II gjelder følgende miljørettsprinsipper for offentlig forvaltning (jf. lovens § 7):

  • «Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger m.v.» (§ 8).
  • «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. m.v.» (§ 9)
  • «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.» (§ 10)
  • «For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.» (§ 12).

KONSEKVENSUTREDNINGER

Som grunnlag for sin eventuelle videre behandling forventer vi følgelig at Rennebu kommune, som ansvarlig myndighet etter plan- og bygningsloven, påser at det foreligger et planprogram for videre konsekvensutredninger som blant annet omfatter følgende forhold:

  1. Konsekvensene for områdets verdi som leveområde for dyr og fugler, som følge av direkte naturinngrep, fragmentering av biotoper og korridorer for trekk av bl.a. hjortedyr, økte forstyrrelser, både som følge av støy og visuell kontakt og som følge av økt menneskelig tilgang. Som grunnlag for dette bør det foreligge feltundersøkelser av gjenværende områder av kontinuitetspreget skog og en kartlegging av aktuelle trekk- og vandringskorridorer i området.

2. Utslipp av klimagasser, som følge av

    • anleggsarbeidet
    • langsiktig omdanning og nedbryting av utgravde organiske masser
    • omdanning av myr- og våtmarksområder som følge av drenering.

Miljødirektoratet har utarbeidet et eget verktøy som brukes her. Dette verktøyet tar imidlertid ikke tilstrekkelig hensyn til myrdybde, noe som kan ha vesentlig betydning i og med at myr har spesielt stor betydning som karbonlager.

3. Utredning av aktuelle alternativer. Dette vil her først og fremst si at fordeler og ulemper ved dette forslaget må sees og veies i forhold til det opprinnelige forslaget, og konsekvensene for bl.a. naturmangfold og klima av i hovedsak å følge eksisterende trasé. I den grad det argumenteres med å fjerne motbakken fra Kløfta og opp til Ulsberg som viktig for tungtransporten, bør det i tillegg foreligge en utredning av mulighetene for å flytte godstransport over på tog, og en endring i utslipp av klimagasser som følge av dette.

Som grunnlag for dette viser vi her til § 19, 2. ledd,  i forskrift om konsekvensutredninger, der følgende går fram:

«Konsekvensutredningen skal også redegjøre for de alternativene til utforming, teknologi, lokalisering, omfang og målestokk som forslagsstilleren har vurdert, og en utredning av relevante og realistiske alternativer. Valget skal begrunnes mot de ulike alternativene, og sammenligninger av virkningene for miljø og samfunn av de ulike alternativene skal fremgå».

(artikkelen fortsetter under bildet):

Området på Ulsberg der Nye Veier ønsker å legge om traseen. FOTO: Nye Veier

Sett i forhold til

  • naturmangfoldlovens krav om valg av bl.a. «slik lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.» (jf. ovenfor),
  • at nasjonale forventninger om at FN’s bærekraftsmål skal ligge til grunn for regional og kommunal planlegging,
  • at Erna Solberg nylig har forpliktet oss til å bidra til å stanse og reversere tapet av natur, har vi tiltro til at Rennebu kommune vil avvise et forslag fra dere i Nye Veier om å starte et formelt planarbeid for en ny trase for ny E6 over Granholtet m.v.

Rennebu kommune v. formannskapet orienteres som kopimottaker av denne e-posten. For å forberede nasjonale og fylkeskommunale myndigheter på eventuell videre prosess orienteres bl.a. også Fylkesmannen i Trøndelag og Trøndelag fylkeskommune.

Svein Einar Stuen

0 Comments
Inline Feedbacks
Vis alle kommentarer