Kommunedirektør Ole Bjørn Moen (t.v) og Geir Arild Espnes.
Kommunedirektør Ole Bjørn Moen (t.v) og Geir Arild Espnes. FOTO: Randi Grete Kalseth-Iversen

SV om Espnes-utspill om verneforvaltning:

– Underlig fra oppdalsordføreren

Samarbeidspartner SV sterkt kritisk til ordførerens refleksjoner i kommunestyremøtet, som ikke var varslet, men kom svært bardust på alliansepartnerne.

I siste kommunestyremøte 1. oktober kom ordfører Geir Arild Espnes med en såkalt «refleksjon» om lokal forvaltning av verneområder. I likhet med flere andre, deriblant MdGs Arne Rønning og landets klima- og miljøminister, stusser vi i Oppdal SV på mye i denne refleksjonen.

LES OGSÅ: Lokal forvaltning er løsningen, ikke problemet

Vi synes det er feil av ordføreren å komme med en lang «personlig refleksjon» i kommunestyremøtet, for så å avskjære videre diskusjon. Ifølge samarbeidsavtalen i alliansen, burde også Venstre, Kristelig folkeparti og Sosialistisk Venstreparti vært varslet på forhånd, slik at vi slapp å stille uforberedt.

At ordføreren ikke kjenner organiseringen av den lokale forvaltningen av Trollheimen og Dovrefjell gjennom verneområdestyret og nasjonalparkstyret synes vi er underlig.

Styrene er oppnevnt av Miljødirektoratet etter forslag fra kommunene, og er ikke koplet til Fylkesmannen. De har myndigheten sin delegert fra Miljøverndirektoratet, og rapporterer dit.

Fylkesmannen er kun formell arbeidsgiver for forvalterne og postkontor og regnskapsfører, Fylkesmannen bestemmer ikke hvordan styrene og deres forvaltere utøver virksomheten.

Styrenes vedtekter, gitt av Miljødirektoratet, sier at den lokale forvaltningen skal være:
«en helhetlig og kunnskapsbasert forvaltning av de verneområder styret har ansvar for.
Vedtektene skal sørge for at nasjonalparkstyret skal kunne oppfylle formålet med vernet i tråd med nasjonale mål og internasjonale forpliktelser.»

Dette er noe annet enn «vern gjennom bruk» av den typen som har utviklet seg de siste 50 år, med utstrakt motorferdsel, veier og hyttebygging i fjellet.

LES OGSÅ: Her tar du mye feil, ordfører

Styremedlemmene skal være ombud for naturen i verneområdene, ikke for de deler av lokalbefolkningen som ønsker størst mulig aktivitet i verneområdene. Styrene kan ta lokale hensyn innenfor det handlingsrommet forskriftene gir. Man kan like eller mislike at det er slik, men misliker kommunen det sterkt, bør vi takke nei til å sitte i styrene.

Det er ikke nødvendigvis en forutsetning at områdene må brukes for å vernes. En del bruk kan bidra til å ivareta vernet, men slett ikke all. Villreinen er ikke avhengig av kjøring med bil eller traktor langt inn i fjellet for å bli jakta på, det er det bare å spørre en reinjeger fra Sunndal om. Beitebruk er viktig for vegetasjonen i seterdalene, men ikke i høyfjellet.

Kjøresporet (som delvis framstår som en vei) til Snøfjellstjønna er en vanskelig sak. Da motorferdselloven kom i 1977 ble det ulovlig å kjøre her uten tillatelse. Bakgrunnen for loven var blant annet for å hindre «traktorspor i alle fjell».

Først utpå 1990-tallet begynte kommunen å gi tillatelser til kjøring her, men det ble kjørt, og opparbeidet vei, hele perioden mellom. Bygdeallmenningen som grunneier prøvde å stoppe arbeider her i 1990.

Kommunen, ved Espnes’ partikollega John Holden, anmeldte tidlig på 1990-tallet opparbeiding av vei her. Slikt krever reguleringsplan, det er aldri kommet hverken plan eller søknad her, men daværende lensmann var mer politiker enn politi og henla anmeldelsen.

Sporet inn til indre ende av tjønna ble like vel til slutt godkjent i verneplan og forvaltningsplan i 2002 og 2006. Vedlikehold mellom 2002 og 2015 har i realiteten vært standardheving, noe som førte til at nasjonalparkstyret for noen år siden satte meget strenge krav til videre vedlikehold.

Også kommunens administrasjon har flere ganger påpekt at det som har skjedd er tvilsomt både formelt og av hensyn til naturen, og foreslått krav om plan og sterkere begrensinger.

Men flertallet i kommunens politiske organ, med Sp i spissen, har valgt å se bort fra juridiske og faglige råd fra sin egen administrasjon flere ganger. Hvorfor klage over statlige byråkrater når både byråkratene i nasjonalparkstyret og i kommunen i stor grad er på linje med de statlige?

Tjønnglupen, her var lovlydigheten større enn i Snøfjellstjønna, man hadde søkt og fått tillatelse til traktorturene etter at motorferdsellova kom. Verneforskriften i 2002 stoppet videre kjøring her, mens forskriften åpnet for å gi tillatelse til «nødvendig kjøring på eksisterende kjørespor» til Snøfjellstjønna. Statlige myndigheter valgte ikke å gi tilsvarende mulighet til Tjønnglupen.

Imidlertid valgte daværende Dovrefjellrådet i 2004 å gi dispensasjon til en årlig tur i jakta, mot sekretariatets anbefaling som var basert på forskriften. Dette etablerte seg etter hvert som praksis, og etter hvert har nasjonalparkstyret kommet til at begrenset bruk av traktor på dette sporet er vel så bra for vernet som mange flere skuterturer også i samband med større byggearbeid.

Det virker underlig at Fylkesmannen først etter 16 år klager, men vi er kjent med at dette skyldes et oppdrag fra Stortinget om å skjerpe inn kommunenes praksis for motorferdsel i utmark på bar mark. Stortinget er vel også et slags demokratisk organ? Faktisk sier Fylkesmannen bare at regelverket skal følges.

I Storlidalen er det ikke «Fylkesmannens byråkrater» men nasjonalparkstyrets forvalter, og et nesten enstemmig nasjonalparkstyre, som har vært på ferde. Fylkesmannen har som tidligere nevnt ingenting han skulle ha sagt over disse, så hvorfor skyter ordføreren på Fylkesmannen? Fordi Sp synes at det er greit å undergrave Fylkesmannen?

At resultatet ble endret etter klage og at løypeprepareringen som i praksis er konfliktfri kan fortsette, er også vi i SV glade for.

Vi synes nok også at nasjonalparkstyret, som har fått ansvaret for det gamle skytefeltet som nå er verneområder, burde vært invitert til å takke for tilliten under markeringen av avslutningen av tilbakeføringen av Hjerkinn skytefelt til natur. Men dette var Forsvarsbygg sitt arrangement, og de har tydeligvis tenkt toppnivå for hvem som holdt taler under markeringen:

Direktøren i Forsvarsbygg formidlet overføringen oppe på Viewpoint fra en minister til en annen.  Senere takket lederen for vernemyndigheten – direktøren for Miljødirektoratet, for å ha fått området tilbake. Øvrige talere var Fylkesmannen i Innlandet som har vært ansvarlig for verneprosessen, og de to ordførerne i Dovre og Lesja – ansvarlige for kommunal planlegging.

Middagen var for praktikerne – inkludert de to ordførerne, showet ble styrt av prosjektlederen for skytefeltrestaureringen og andre høye fruer var ikke til stede. Her var de som har arbeidet med planlegging og i felt, nasjonalparkforvalterne inkludert, samt personell fra den tidligere skytefeltadministrasjonen.

LES OGSÅ: – Det stemmer ikkje

«Forvaltning gjennom bruk» er et prinsipp ordføreren har sugd av eget bryst – det er ikke sagt noe sted i forskriftenes verneformål eller i delegeringen til styrene.

Vi forvalter disse områdene på vegne av hele nasjonen – og hele verden. Vi er bundet av internasjonale avtaler for hvordan disse verneområdene skal forvaltes, Norge har alt tøyd strikken ganske langt i retninga av lokal forvaltning med styremodellen.

Oppdal er den kommunen i verneområdene i Dovrefjell som har mest motorferdsel og flest hytter inne i fjellet. Om dette er «forvaltning til beste for alle» er neppe alle enige i, Espenes.

Ingvild Vikan, kommunestyrerepresentant, og Tore Aasheim, leder i hovedutvalget KMT (med ansvar for motorferdsel i utmark) på vegne av Oppdal SV

1 Comment
eldste
nyeste mest reagert på
Inline Feedbacks
Vis alle kommentarer
HALLVARD STORLI
HALLVARD STORLI
9 dager siden

Trollheimen er IKKE nasjonalpark, men landskapsvernområde.