Geir Arild Espnes
Geir Arild Espnes

Dahle om bærekraftig hyttenæring - og stopp i Gjevilvassdalen:

Sliter med å forstå ordførerens visjoner og valg

«Å gi fra seg den mest særegne opplevelsesattraksjonen er å gå baklengs inn i den grønne framtida», skriver Børge Dahle i en kommentar til at ordføreren ikke vil anke løypedommen i Gjevilvassdalen – men har en visjon om en bærekraftig fritidsnæring.

Oppdal forplikter seg til å utvikle grønn fritid og ”innovasjon på bærekraftgrunn”, uttaler ordføreren. Han vil likevel ikke føre saken om skiløype på Gjevilvassveien til Høyesterett. Er ordførerens visjoner motstridende i forhold til hans politiske valg?

Oppdals sentrum er forvandlet i løpet av det siste året. Oppdal har i høg grad lyktes med å skape et unikt regionalt handelssentrum sett i forhold til befolkningstall. Pr i dag har Oppdal 8000 m2 ledige foretningslokaler.

Boligkompleks dukker opp både her og der. Oppdal bygger for en framtid med befolkningsvekst. Statistisk Sentralbyrå spår befolkningsnedgang – et skremmebilde Geir Arild Espnes vil snu.

Hvordan henger dette sammen ordfører? Hva er din strategi for å videreføre grønn vekst i Oppdal? Felles for de som velger Oppdal som bosted, for de som velger å etablere seg med fritidsbolig og for fritidsbesøkende, er at de søker natur og mangfoldige friluftslivsopplevelser.

En skitur i Gjevilvassdalen med Gjevilvasshytta som mål, er den mest særegne attraksjonen i Oppdal. Attraksjonen er viktig for at svært mange trives i Oppdal og for at mange ønsker å etablere seg i/ eller besøke bygda.. Andre kommuner må legge mye arbeid i å skape en særegen attraksjon for å øke bolyst og for å stimulere reiselivet. Oppdals attraksjon er naturgitt på lik linje med kulturgitte attraksjoner på lik linje med at Trondheim har sin Domkirke og Røros sin gamle bebyggelse.

Det forventes av en ordfører å tenke hele befolkningens beste først og fremst i et langsiktig perspektiv. Å prioritere små gruppers egeninteresser som ikke er begrunnet i reelle grunneierrettigheter er forunderlig. Et tap av skiløypa på Gjevilvassveien vil koste Oppdal 100-talls millioner i et langsiktig perspektiv. Kostnader for en anke denne saken til Høyesterett er i denne sammenheng små.

Hvor er næringslivet, Næringsforeningen, Næringshagen i denne saken? Det er nødvendig og legalt å komme med en faglig begrunnet vurdering av hva dette vil koste Oppdal økonomisk og i forhold til tap av omdømme. Grønn næringsutvikling må baseres på kunnskap og å se kunnskap i sammenheng.

Å gi fra seg den mest særegne opplevelsesattraksjonen er å gå baklengs inn i den grønne framtida. En må være troverdig, konsistent i sine politiske valg dersom Oppdal skal bli en forgangskommune på grønn hytteutvikling, utvikle en grønn fritid og bli et grønt samfunn.

Forutsetningen for å lykkes i en grønn hytteutvikling er å bevare mangfoldig natur, ta vare på og videreutvikle attraktive friluftsaktiviteter. En samlet reiselivsforskning er enige om dette.

Visjonen ”innovasjon på bærekraftgrunn” vil dypest sett være å legge til rette for å stimulere til naturvennlige levemåter. Befolkningen må være med i utviklingen av det naturvennlige samfunnet. Holdninger til naturvennlighet skapes best gjennom forståelse for gode natur – og fritidsopplevelser.

Det alvorligste for Oppdal i denne saken er tapet av omdømme med påfølgende tap av store næringsinntekter.

Lagmannsretten dom legger ikke saken død!

Lagmannrettens dom bygger på et svakt domsgrunnlag. Dette betyr at saken ikke blir akseptert av alle dersom den blir stående. Den eneste muligheten for å få ro om saken er å anke til Høyesterett. Det er hva kommunestyret skal ta stilling til på torsdag. En avgjørelse i Høyesterett vil være avklarende og legge saken død for all framtid.

2 Comments
eldste
nyeste mest reagert på
Inline Feedbacks
Vis alle kommentarer
MONICA FLOR
MONICA FLOR
12 dager siden

Og når det attpåtil er konstatert at Lagretten har benyttet en foreldet forskrift for sitt krav om konsekvensutredning ( KU ), skulle det bare mangle at Høyesterett får anledning til å behandle en klage. Just mangel på KU er av Lagretten brukt som ett av argumentene for å avslå å behandle skjønnet, en begrunnelse, som til forskjell for forslaget om å utrede andre områder for en skiløype, kan bli oppfattet som å høre til innenfor Lagrettens kompetanseområde.

SIVERTSVIK TROND
SIVERTSVIK TROND
11 dager siden

Jeg kan ikke slutte å forundres over de utspill denne saken foranlediger. Dette er ingen sak for HR. Hvor mange kommuner i Norge har tenkt å regulere en helårsveg til skiløype til en pris på over 2 millioner kroner pr. kilometer? Denne saken har ingen presedensverdi, men fremstår som en fanesak for å overbevise alle om hvor Norges ubestridte «kranglebygd» ligger. Denne Dahle synes å mene at «befolkningen» utgjøres av spreke mennesker som kan skøyte seg inn til kanelbollene på Gjevilvasshytta. Jeg har gått turen utallige ganger og har følt meg litt som en egoist hver gang. Jeg har tenkt… Les mer »