Som advokat for grunneiere i Trollheimen, der iblant Thorvald Storli, så vil jeg gi en replikk til Haakon Nordseths meningsytring i OPP 20. mars 2024, hvor Haakon Nordseth mener at det var feil av Thorvald Storli, i kommunestyremøte 14. mars 2024, å uttrykke tvil om det er riktig av Oppdal kommune å klassifisere reindriftsområde som reinbeitedistrikt, og merke reindriftsområde med «R» i plankart;
«…en bevisst handling for å spre tvil om reindriftas beiterettigheter i fjella våre.»
(Nordseth: meningsytring i OPP 20. mars 2024)
Man skal høre mye før ørene faller av
Avviste fire hytteplaner i samme møte: – En skjebnedag for byggenæringa
Haakon Nordseth synes å mene at ethvert område med lovlig reindrift er reinbeitedistrikt, men slik er det ikke, det er betydelige forskjeller mellom reindriftsrettigheter i reinbeitedistrikt, og reindriftsrettigheter i ekspropriert område.
Reinbeitedistrikt har forankring i Lappekommisjonens innstilling 1892, Lappekommisjonen fant områder i midt/sør- Norge, hvor samisk reindrift har vært drevet i alders tid, som Lappekommisjonen definerte til reinbeitedistrikt, Trollheimen var ikke av disse.
Lovgiver og domstoler har siden 1892 lagt til grunn at reindrift er drevet i alders tid i disse reinbeitedistrikt, og siden 1892 lagt til grunn at samiske reineiere har rett til reindrift i disse reinbeitedistrikt.
At Trollheimen ikke er reinbeitedistrikt ble endelig fastsatt i Høyesteretts dom 21. oktober 1981, Høyesterett fant at samiske reineiere i Trollheimen ikke hadde historisk ervervet rett til reindrift.
Samiske reineieres reindrift i Trollheimen er forankret i ekspropriasjonsvedtaket, som eksproprierte område i Trollheimen til reindrift for samiske reineiere i 60 år, (ekspropriasjon var avtalebrudd, fordi staten iht. rettsforlik 1978, skulle åpne for villreinjakt, dersom samiske reineiere ikke vant frem i den pågående rettsprosess).
Betydelige forskjeller mellom ekspropriert område og reinbeitedistrikt, ligger for det første i at ekspropriasjon er tidsbegrenset, mens rett til reindrift i reinbeitedistrikt er varig. Videre, så er det betydelige forskjeller knyttet til utnytting av utmarksområder til andre formål enn reindrift;
«Ekspropriasjon medfører ikke innskrenkinger i grunneiers eller bruksberettigedes utnyttelse av utmarksområder til andre formål enn reindrift.» (ekspropriasjonsvedtaket)
, dette til forskjell fra i reinbeitedistrikt, hvor reindrift i alders tid, kan gi «siderettigheter», som rett til jakt, fiske, tømmer, ved, oppføring av bygninger, og ferdsel/transport utover ferdsel/transport direkte knyttet til reindrift.
I reinbeitedistrikt, så vil reindriften i betydelig utstrekning innebære en rettslig grense mot at andre utnytter utmarksområder til andre formål enn reindrift, til forskjell fra i ekspropriert område, hvor det ikke eksisterer noen rettslig grense mot at grunneiere utnytter sine utmarksområder til andre formål enn reindrift. Dette hadde sine fordeler for staten, fordi erstatningsutbetalingene da ble mindre enn hva de ellers ville ha blitt, (Thorvald Storli er blant de av dagens grunneiere som var part i skjønnet, etter ekspropriasjonsvedtaket, og derfor har god kjennskap til skjønnsforutsetningene).
Det er verdt å merke seg, at det er kun i reinbeitedistrikt det er adgang til å angi «R» som arealformål i kommuneplans arealdel, fastsatt i plan- og bygningsloven § 11-7, nærmere presisert i lovens forarbeider.
Derfor er det, grunneiere i Trollheimen, der i blant Thorvald Storli, har grunn til bekymring for at Oppdal kommunes (og andre kommuners) bruk av «R» i plankart for ekspropriert område, kan medføre kommunale vedtak i strid med ekspropriasjons-vedtaket, som vil innebære et større inngrep i grunneieres rettigheter, enn hva som er forutsetningen i ekspropriasjonsvedtaket.
Advokat Inge Erlend Grøndalen (H)